Russlands påståtte sabotasje av europeiske gassrørledninger fikk EU til å utarbeide en beskyttelsesplan for EUs kritiske infrastruktur.
«Sabotasjehandlinger mot Nord Stream-rørledninger har vist hvor sårbar energiinfrastrukturen vår er. For første gang i nyere historie har det blitt et mål, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen onsdag (5. oktober) foran Europaparlamentet.
Fire lekkasjer ble oppdaget i forrige uke på de to Nord Stream-rørledningene som forbinder Russland med Tyskland over Østersjøen. Bare én tråd av Nord Stream 2 forble intakt, ifølge Gazprom.
En etterforskning pågår, men vestlige land sier at det er sannsynlig at lekkasjene var forsettlige. Sverige og Danmark har skrevet et brev til FNs sikkerhetsråd om dette.
EU-ledere skal diskutere saken på et uformelt toppmøte i Praha fredag. Sikkerhetstiltakene er allerede forsterket i Europa for å sikre energiforsyningen i Nordsjøen og utenfor den italienske kysten.
Noen land har til og med sendt soldater.
EUs medlemsland må trappe opp beskyttelsen av kritisk infrastruktur, gjennomføre stresstester og bruke satellittovervåking for å oppdage potensielle trusler, sa von der Leyen.
«Rørledninger og undersjøiske kabler forbinder europeiske borgere og bedrifter til verden. De er livslinjene for data og kraft. Det er i alle europeeres interesse å bedre beskytte denne kritiske infrastrukturen,» la hun til.
Irland hadde allerede reist bekymringer om sikkerheten til undersjøiske kabler i forrige uke. Norge sa at deres NATO-allierte vil hjelpe til med å overvåke offshore olje- og gassplattformer etter eksplosjonene.
EU-kommisjonen kunngjorde i mellomtiden i forrige uke at den ville gjennomføre en «stresstest» på sikkerheten til Europas kritiske infrastruktur, selv om det er uklart hva et slikt trekk vil innebære.
«Mange mennesker i Brussel ble overrasket over at slike «stresstester» ikke så ut til å bli utført mer regelmessig, eller at EU-ledelsen ikke hadde situasjonsbevissthet til å kalle den kritiske infrastrukturen ved navn i noen union, sa en EU-tjenestemann. . EURACTIV.
Det er også et resultat av det faktum at EU har levd «i en fredens hage» i årevis og ikke har vært i stand til å forutse mulige angrep som kan bli en realitet, la tjenestemannen til.EU.
EUs nylig vedtatte militærstrategi, det strategiske kompasset, refererte for første gang indirekte til den utviklende geopolitiske situasjonen i EUs nabolag. «Sikkerheten til våre innbyggere, vår kritiske infrastruktur og integriteten til våre grenser» påvirkes av denne utviklingen.
Dette er imidlertid stort sett cybertrusler.
«Vi må også være i stand til å reagere raskt og kraftfullt på nettangrep, for eksempel ondsinnet statlig sponset nettaktivitet rettet mot kritisk infrastruktur og løsepengevareangrep,» sa Kompass.
EUs fempunktsplan
EU-kommisjonen jobber for tiden med å oppdatere sitt direktiv om kritisk infrastruktur fra 2008.
Den reviderte policyen tar sikte på å dekke 11 risikoområder, inkludert naturkatastrofer, terrorangrep, innsidetrusler og sabotasje, men også folkehelsekriser som den nylige koronaviruspandemien.
Den nye loven skal tre i kraft i 2024, men von der Leyen sa «vi kan og bør jobbe på dette grunnlaget nå».
For dette formål har presidenten for EU-kommisjonen kunngjort at hun om kort tid vil presentere en fempunktsplan som dekker ulike aspekter ved EU-beredskapen.
Europa må være bedre forberedt, sa hun og siterer ny lovgivning som tar sikte på å styrke motstandskraften til kritiske EU-organer, som skal stemmes over i Europaparlamentet neste uke.
EU må også utsette sin infrastruktur for en stresstest, først og fremst energiforsyningen, men også «andre høyrisikosektorer» som offshore digitale kabler og elektrisitetsnett.
«Vi trenger ikke å vente på at noe skal skje. Men vi må sørge for at vi er forberedt og det er derfor vi trenger disse stresstestene,» sa hun.
«Vi må vite om vi har sårbarheter og hvor disse sårbarhetene er, og selvfølgelig må vi forberede vår respons på plutselige forstyrrelser,» sa hun til Europaparlamentet.
«Så hva gjør vi? Er alle nyhetskanalene tilgjengelige? Er alle informert? Så fungerer dette nødscenarioet virkelig i vårt indre marked?»
I tillegg bør Europa også øke sin responskapasitet ved å støtte berørte områder med drivstoff og generatorer gjennom sivilbeskyttelsesmekanismen.
Den påståtte sabotasjen av Nord Stream har også reist spørsmålet om hvordan man kan beskytte slik infrastruktur. Von der Leyen fremhevet bruken av satellitter for å overvåke situasjonen og understreket behovet for å styrke koordineringen med NATO.
«Vi har distribuert disse satellittene og vi har muligheten til å utføre overvåking for å oppdage potensielle trusler. Så det er også et spørsmål om forebygging og bevissthet,» sa hun.
NATO øker sin beredskap
NATOs nordlige medlemmer og partnere har allerede begynt å styrke sikkerhetsordningene.
«All informasjon som er tilgjengelig for øyeblikket indikerer at dette var et resultat av en bevisst, hensynsløs og uansvarlig sabotasjehandling,» sa det nordatlantiske råd i en uttalelse forrige uke.
Det nordatlantiske råd er forpliktet til å forberede seg på, avskrekke og forsvare seg mot bruk av energi og andre hybride taktikker fra statlige og ikke-statlige aktører.
– Ethvert bevisst angrep på den kritiske infrastrukturen til NATO-landene vil bli møtt med et felles og avgjørende svar, sa han.
NATO-diplomater innrømmet imidlertid privat at det ville være «ganske vanskelig» å begrense Russlands evne til å sabotere europeisk infrastruktur.
[Bearbeitet von Nathalie Weatherald]
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»