Lanseringen av statsbudsjettet er rett rundt hjørnet, og både statsminister Jonas Gahr Støre, og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har allerede sendt ut signaler om at vi går en tøffere økonomisk tid i vente. Flere forhold spiller inn på den norske økonomien, men hvordan vil 2023 bli for vanlige husholdninger? Hvor vil vi merke det mest?
Norsk økonomi har tatt seg veldig opp etter koronapandemien, bedriftene er i sving, folk har begynt å reise og man har kommet i gang med fotballkamper og innlevering av den faste lørdagskupongen igen. Så skjer det uforutsette ting i verden og ting endrer seg, også for den norske økonomien. Norsk økonomi vil i stor grad være påvirket av hvor lenge krigen i Ukraina vil pågå. Jo lengre den varer, jo mer vil vi merke det.
For en vanlig norsk husholdning er nok den største bekymringen knyttet til den store prisveksten vi er vitne til. Det blir ikke bedre når Statistisk Sentralbyrå (SSB) spår en videre høy inflasjon sammen med en økonomi som går i retning av høykonjunktur. På et enklere språk betyr dette at vi må regne med økte renter og moderat vekst på sikt.
Det lover heller ikke bra at SSB har måttet endre prognosene sine slik at inflasjonen måtte oppjusteres med 1,4 ekstra prosentpoeng fra vår til høst, fordi økonomien endret seg dramatisk. SSB anslår nå at inflasjonen vil øke med 4,7 prosent for 2022 som helhet. Dette er ikke den beste starten på 2023.
Den høye inflasjonen vil påvirke statsbudsjettet. Gjennom et nøkternt budsjett ønsker regjeringen å redusere inflasjonen for å få en tryggere og mer stabil situasjon. Dette vil den norske befolkningen merke ved at det blir brukt mindre offentlige midler og en merkbar nedgang når det gjelder bruken av oljepenger. Samtidig kommer det signaler om at folk med «lave og middels inntekter» får skattekutt, og at store offentlige prosjekter vil bli satt på vent.
I hovedsak ønsker regjeringen at statsbudsjettet skal være med på å redusere forskjeller blant nordmenn.
Det er viktige grep en regjering må ta. Spesielt ønsker man å unngå perioder med høy prisvekst, noe som gjerne fører til høy arbeidsledighet. Det er en av hovedgrunnene til ikke å bruke av oljefondet akkurat nå.
Strømselskapene strever med å levere nok kraft. Strømstøtten vil gjelde for hele 2023. Men selv om staten dekker deler av regningen, merker man at det er mer penger som må ut for å holde det varmt i boligen. Dette vil merkes enda mer når vinterkulden setter inn.
Etter hvert vil den sterke prisveksten avta, både nasjonalt og internasjonalt, på grunn av den høye inflasjonen og høyere renter. SSB forventer at høykonjunkturen vi er vitne til nå vil avta raskt, og at vi vil merke dette allerede i 2023, og da få en mer moderat prisstigning.
Rentenivået vil også jevne seg ut, men trolig øke med rundt 20,5 prosent i løpet av 2023 før den legger seg stabil. Det vil si at vi vil ende opp med en rente på rundt 4 prosent for boliglån. Egentlig er det en mer naturlig rente enn den vi har opplevd de siste årene i norsk økonomi. Samtidig vil det merkes på familieøkonomien.
Økte boligrenter vil påvirke boligprisene. Ekspertene uttaler at stigningen for 2023 vil være på knappe 2,6 prosent, og at den vil bli enda lavere både i 2024 og i 2025.
2022 har vært preget av streik, tvungen lønnsnemnd og høyt konfliktnivå mellom arbeidstakere og bedrifter. Sist ut er den pågående lærerstreiken mellom Utdanningsforbundet og KS. Generelt har lønnsveksten i det norske arbeidsmarkedet økt med 3,8 prosent i 2022, en liten stigning på 0,1 prosent fra 2022.
SSB har gjort beregninger som viser at lønnsveksten for kommende år vil være mer enn dette, og ende på rundt 4 prosent. Uansett bør ikke arbeidstakere juble for mye. Den høye prisveksten for tjenester og varer vil bli på hele 4,7 prosent. Det betyr at folk får mindre penger til forbruk selv om lønnen øker.
Kort oppsummert kan vi si at 2023 blir et spennende økonomisk år, men det skjer flere hendelser i verden som vi fortsatt ikke helt vet hvordan vil påvirke den norske økonomien for det kommende året. Norge har hatt en solid økonomi i mange år, men kanskje det kan være et smart trekk å leve moderat gjennom vinteren og starten på 2023. Kanskje det er tid for å sikre seg et økonomisk grunnlag som tåler både prisveksten, høye strømregninger og økte boligrenter i en periode fremover.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»