EU har bestilt en større studie om digitalisering i Europa. Vi har nå resultatene. Graden av digitalisering i ulike europeiske land ble undersøkt i flere kategorier. Tyskland befant seg i midten.
Fire vurderingskategorier
Graden av digitalisering av offisielle tilbud i alle EU-land samt i Island, Norge, Sveits, Albania, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia ble undersøkt. Fokuset var ikke på digitalisering som et mål i seg selv, men på nytten for innbyggerne i de respektive land. Det var de som gjorde testen. Du bør prøve å fullføre myndighetspålagte papirer for livshendelser på forskjellige områder (for eksempel starte en bedrift, skole, helse eller flytting) på nettet. For å gjøre dette besøkte de rundt 14 000 offisielle nettsteder i de 35 landene som ble studert.
Kvaliteten på digitale tilbud ble vurdert i fire kategorier: desentralisering av brukere, åpenhet om tjenester og deres behandling av data, eksistensen av sentrale muliggjører som kan brukes til verifisering som eID, elektroniske dokumenter eller ePost samt grenseoverskridende tjenester. . Landene som ble testet ble evaluert i prosent.
Malta er på topp
Malta har blitt tildelt den høyeste verdien og derfor de beste mulighetene til å drive offisiell virksomhet på en sikker måte digitalt. Prosentandelen som ble bestemt her var 96. Estland fulgte på andreplass med 90 %. Luxembourg, Island, Nederland, Danmark og Litauen følger på plass 3 til 7. Totalt sett var det, til tross for Maltas topplassering, et skille mellom nord-sør og vest-øst. Nord- og vesteuropeiske land tillater mye hyppigere digital behandling av offisiell virksomhet, er mer tilgjengelig, kan brukes oftere på tvers av landegrensene og er mer opptatt av åpenhet. På de tre siste plassene var Romania med 42 %, Montenegro med 38 % og Nord-Makedonia med 35 %. Med en prosent på 61 havnet Tyskland på 21. plass og dermed på midten. Den ofte hørte kritikken om at Tyskland ligger mange år etter i digitalisering, virker ikke berettiget.
Studien viste også at flertallet av alle offentlige tjenester i EU er tilgjengelig på nett, 81 % totalt. 92 % av tilgjengelige nettsteder fungerer også på mobile enheter. Datatransparens ble derimot funnet å være problematisk: bare 58 % av tjenestene forklarer hvilke personopplysninger som samles inn og behandles. En annen klage var at de aller fleste tjenester ikke kan brukes fra andre land. To tredjedeler av offentlige tjenester kan brukes med eID; i ca 50 % av tilfellene er det imidlertid kun eID fra eget land som godtas.
EU-studie identifiserer tre utfordringer
Til slutt nevnes tre utfordringer, som anses som sentrale. Digitale tilbud bør modifiseres slik at de også er tilgjengelige for brukere med lav digital kompetanse eller andre begrensninger; Det bør opprettes portaler basert på livshendelser og som samler tjenester fra ulike myndigheter, og interoperabilitet mellom ulike myndigheter og myndighetsnivåer bør forbedres gjennom bedre datautveksling og opprettelse av en elektronisk identitet.
Selv om de to første nevnte trinnene faktisk kan være i brukerens interesse, kritiserer enhetlige digitale identitetsprosjekter. For eksempel har menneskerettighetsorganisasjonene EDRi og Epicenter Works påpekt at en tydelig elektronisk identitet gjør at alle aktiviteter som krever legitimering kan spores fra et sentralt sted, noe som fører til uforutsigbare muligheter for disiplin fra statens side. I tillegg er det kritikk av at EUs e-ID-planer kan spille i hendene på selskaper som kan motta statsverifiserte identitetsdata og kombinere dem med data de har samlet inn så langt nå – som igjen skaper ytterligere muligheter for manipulasjon.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»