Digitalisering i Europa: Tyskland kun på 21. plass

I sin eGovernment Benchmark 2022 undersøkte EU-kommisjonen graden av digitalisering av myndigheter i de 27 EU-medlemsstatene samt i Island, Norge, Sveits, Albania, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. I tillegg forsøkte borgere i disse landene å fullføre offisielle dokumenter knyttet til ni livshendelser i landet deres via Internett. De besøkte og vurderte over 14 000 offentlige nettsteder i 35 land.

Livsbegivenheter var relatert til oppstart av bedrift, helse, karriere, familie, skole og høyskole, normal forretningsaktivitet, helse, flytting, søknad og transport. Dette inkluderte å finne relevant informasjon (i helsesektoren for eksempel å finne lege eller sykehus), interaksjoner (elektroniske konsultasjonstimer, utstede e-resept) og en portal som tilbyr informasjon og tjenester knyttet til denne hendelsen på tvers av alle myndigheter. Det ble også skilt mellom en borger som ber om tjenestene i sitt eget land og å bruke dem i et annet EU-land.

Hva gjør en god e-forvaltning?

Kvaliteten på tjenestene ble vurdert ut fra fire dimensjoner: brukerorientering (i hvilken grad er informasjonen og tjenestene tilgjengelig på nett og også for mobile enheter), åpenheten til tjenestene og deres behandling av personopplysninger, eksistensen av nøkkelaktiverere (eID) , dokumenter, digital post, sikkerhet) og grenseoverskridende tjenester.

De 35 landene som vurderes har et gjennomsnitt på 68 % for digitalisering av myndighetene. Med en verdi på 63 % ligger Tyskland kun på 21. plass. Totalt sett er det et tydelig skille mellom Nord-Vest-Sør-Øst: Skandinavia, vesteuropeiske land og de baltiske statene er i god form med verdier over 70 %, de verste verdiene er i de sørøst-europeiske landene. Lederne innen digitalisering av regjeringen er Malta (96 %) og Estland (90 %). Det blir fulgt av Luxembourg, Island, Nederland, Danmark og Litauen med verdier mellom 87 og 83%.

Hva fungerer og hva som ikke fungerer

Med brukerorientering vurdere studien lover at 81 % av EUs offentlige tjenester er tilgjengelig på nett. 92 % av nettstedene fungerer også på mobile enheter. Imidlertid forklarer bare 58 % av offentlige nettsteder hvilke personopplysninger de bruker. To tredjedeler av alle tjenester kan benyttes med elektronisk identitetskort (eID). Tre fjerdedeler av tjenestene aksepterer imidlertid kun sitt eget lands eID, noe som gjør grenseoverskridende bruk vanskelig. Samlet sett kan nesten halvparten av tilbudene også benyttes fra et annet land.

Koronaviruspandemien, oppsummerer rapporten, har fremmet digitaliseringen av offentlige myndigheter i Europa ytterligere. Studien identifiserer tre utfordringer for videre digitalisering: Brukerorienteringen må forbedres – flere eForvaltningstjenester må gjøres tilgjengelig for flere brukere, inkludert de med lav digital kompetanse eller personer med funksjonsnedsettelser. I tillegg trengs det portaler basert på livshendelser og som samler ulike myndigheters tjenester på ett sted. Til slutt må interoperabiliteten mellom ulike nivåer av myndigheter og etater forbedres gjennom datadeling og en global elektronisk identitet.

Kilde: Benchmark e-forvaltning 2022

(odi)