Lars Eric Mattson, bosatt på Åland, er en sann veteran i musikkbransjen. Han er både gitarist, låtskriver og produsent og på toppen av karrieren hadde han en stor fanskare i land som USA, Japan og Mexico. Han har jobbet med artister som Jennifer Batten, Tony Martin, Rusty Cooley og Joe Stump, og har også vært med på å utvikle den nyklassiske rockens subsjanger. Til tross for dette er han en grei doldis på Åland og liker ikke å skryte av prestasjonene.
– Jeg ser ikke poenget. Jeg jobber med det jeg synes er gøy, og hvis det er greit så er det bare gøy, sier han.
Strandnäs sitt studio er der han tilbringer mesteparten av tiden sin. Her har han flere hyller fulle av CD-er, både eget materiale og lignende plater han har produsert gjennom plateselskapet sitt.
– Det har vel blitt nærmere 500 album opp gjennom årene, sier han.
I dag jobber han med plateselskapet i mye mindre skala enn før og fokuserer hovedsakelig på karrieren, hvor han så langt har gitt ut 14 album til navnet hans.
Men hvordan startet Lars Eric Mattssons suksesshistorie?
Notert i det amerikanske musikkmagasinet
Lars Eric Mattssons interesse for musikk startet i ungdommen takket være venner som ønsket å starte et band. I disse bandene fungerte han som bassist, uten engang å plukke opp en bass først.
– Jeg visste absolutt ingenting og øvde nesten aldri, jeg bare kjørte og så om du traff rett, sier han.
Etter rundt fem år som bassist i flere band, bestemte han seg for å lære å spille gitar. Han var 20 på den tiden.
– Egentlig begynte jeg å spille gitar fordi jeg ville skrive låter, og det er vanskelig å skrive låter hvis man bare spiller bass, ler han.
I 1983 bestemte han seg for å investere helhjertet i musikken sin. Så flyttet fokuset til progressiv rock og hardrock.
– Det er sjangeren jeg har vokst opp med, så det er nok der jeg trives best, sier han.
Han spilte inn mange sanger og demoer som han sendte til forskjellige musikkmagasiner. To år senere ble han lagt merke til av det amerikanske musikkmagasinet «Guitarist».
– Det åpnet mange dører for meg. Plutselig begynte mange fra USA å kontakte meg og gi meg forskjellige tilbud, sier han.
I 1987 signerte han med det franske merket Black Dragon Records, hvor han ga ut tre album. Etter noen år bestemte han seg imidlertid for å flytte til et japansk plateselskap.
– Det gikk ganske bra for platene som ble gitt ut der, de lå på de japanske listene og det var gjennom det plateselskapet jeg fikk min karriere i Japan.
Dessverre gikk det plateselskapet konkurs etter noen år. Det var da Lars Eric Mattsson bestemte seg for å starte sitt eget plateselskap og i 2000 begynte han virkelig å produsere musikk med Lion Music plateselskap.
– På den tiden hadde interessen for musikkproduksjon, både min egen og andre, vokst og jeg tenkte «hvor vanskelig kan det være å starte et plateselskap?». Det viste seg å være en ekstremt naiv tanke av meg, for det var faktisk tusen ganger vanskeligere enn jeg trodde, ler han.
«Jeg prøver å være meg selv»
Til tross for at de ikke hadde noen erfaring med musikkproduksjon og drev et plateselskap, tok det ikke lang tid før forespørsler om å produsere musikken deres gjennom ham strømmet ut.
– Fra dag én var det folk som ville jobbe med meg. Jeg trengte aldri å lete etter en eneste artist, jeg hadde aldri trodd at det skulle skje, sier han.
Hvordan fikk du så mange potensielle kunder?
– Jeg vet virkelig ikke. Men alt er på internett i disse dager, og ordet sprer seg. Folk som har spilt med meg anbefaler meg først til andre som så ser etter plateselskapet mitt. Slik tror jeg det er.
– Jeg prøver å være meg selv og være ærlig. Jeg prøver vanligvis å ikke love gull og grønne skoger, noe som er ganske vanlig i plateselskapsbransjen, men jeg er ærlig og tør å si ifra til de jeg jobber med hvis de har for urealistiske mål. Jada, det gjorde folk sinte og trakk seg tilbake, men jeg tror det er bedre å være ærlig enn å love mange ting som ikke går i oppfyllelse.
Han påpeker imidlertid at han aldri hadde ambisjoner om å bli berømt, men at det stort sett bare ble sånn.
– Klart det er gøy når det går bra for en, men jeg hadde ikke som mål å bli berømt. Derfor prøver jeg å være ganske anonym her på Åland og elsker å ha min base her. Selvfølgelig hadde det vært gøy å reise verden rundt, men Åland vil alltid være mitt hjem og et trygt sted, sier han.
Rockeshow i Alandica
Akkurat nå er Lars Eric Mattsson i en litt roligere tid arbeidsmessig. Stort sett prøver han å fokusere på sitt eget materiale og synes det er fint å ikke ha så mye å gjøre hele tiden.
– Rundt 2004 kunne jeg gi ut cirka fire titler i måneden. Da gikk alt på skinner, sier han.
I helgen spilte han på Åland musikk- og dansefestival på Alandica, hvor han avsluttet lørdagens program med en spennende rockekonsert.
– Det er fint å stå på scenen til Alandica. Jeg har ikke spilt på Åland på snart fem år, forrige gang var da jeg spilte med et bluesband. Men nå blir det materialet mitt, så det blir litt morsommere, sier han.
Med seg på scenen har han sangerinnen Johanna Mattsson og et band bestående av Torgny Sjärnfelt, Örjan Sjöström og Kaj Sundström.
– Vi tenkte på å spille noen av 80-tallslåtene mine samt noen låter fra det siste albumet mitt, sier han.
Er det en «one-off gig» eller kan du tenke deg å spille flere ganger på ålandske scener?
– Hvis det dukker opp morsomme muligheter her på Åland i fremtiden, er det på ingen måte umulig at man aksepterer det.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»