Visjonen er imponerende: Tyske industribedrifter brenner ikke lenger gass i produksjonen, men hydrogen. Enten kommer det direkte fra klimavennlige elektrolysører, eller så er det produsert fra naturgass på en slik måte at CO2 som produseres lagres rett under jorden. De resterende utslippene fra bedrifter havner heller ikke i atmosfæren. I stedet lagrer tidligere olje- og gasselskaper dem under jorden for kontanter, hvor de forhåpentligvis forsvinner ut av syne for alltid.
Det er en drøm sjefene for multinasjonale energiselskaper som Exxon Mobil eller det norske statsselskapet Equinor ønsker å gi videre til industrikonsern i disse dager. Sjansene er faktisk bedre enn noen gang: Tyskland trenger snarest alternativer til russisk naturgass og må samtidig bli klimanøytrale så raskt som mulig. Men selv euforien kan ikke skjule at disse teknologiene – hvis de implementeres – i beste fall kan være en del av løsningen.
Selvfølgelig spiller hydrogen en viktig rolle i energiomstillingen. Hydrogen kan genereres fra vann på vindfulle eller solfylte dager ved å bruke nullutslippsvind- og solenergi. Dette kan generere strøm igjen på mørke, vindstille vinterdager. Alternativt kan stål- og kjemiske selskaper bruke det i stedet for naturgass til produksjonen.
CO2-lagring, som muliggjør såkalt karbonfangst og -lagring (CCS), er også godt planlagt i klimaredningsscenariene til ulike organisasjoner. For eksempel i «Sustainable Development Scenario» til Det internasjonale energibyrået (IEA). Skal energisektoren være klimanøytral innen 2070, må vi lagre eller fortsette å bruke CO2 i fremtiden, for eksempel til karbondioksid i drikkevarer.
Dagens beste jobber
Finn de beste jobbene nå og
bli varslet på e-post.
Å redde klimaet betyr fremfor alt: en massiv avkarbonisering av samfunnet vårt
Men begge teknologiene er fortsatt gjenstand for mange usikkerhetsmomenter. Grønt hydrogen fra grønn strøm er dyrt, så mye blått hydrogen bør komme ut på markedet først. Det trengs mye naturgass for å produsere den. Hvis metan slipper ut under utvinning, transport eller videre bearbeiding av gassen, forurenser det miljøet 25 ganger mer enn CO2.
Så langt er det ingen CO2-lagringsanlegg av den størrelsen som er nødvendig for å gi et vesentlig bidrag til klimabeskyttelse. Det norske statseide selskapet Equinor jobber med å endre dette. I årevis har han hatt gode erfaringer med to eksisterende CCS-systemer. Miljøorganisasjoner advarer imidlertid om at nye prosjekter har mer kompliserte teknologikrav enn gamle. Og hvis CO2 lekker ut av lagringsanlegg på et tidspunkt igjen, vil det få alvorlige effekter på jord og hav.
>> Les også: Hva skal man gjøre med CO2? Hvordan Norge ønsker å samarbeide med tysk industri om klimavern
Bare fordi teknologier er umodne betyr ikke det at de ikke trenger å studeres. I kampen mot klimaendringene vil vi trenge alle tilgjengelige midler. Men å redde klimaet betyr til syvende og sist: en massiv avkarbonisering av samfunnet vårt. Bare hvis Tyskland, Europa og andre industriregioner konverterer energiforbruket sitt til elektrisitet i stor skala, bygger alle tilgjengelige områder med solcelleanlegg og vindturbiner – og reduserer forbruket – kan endringen mot en bærekraftig livsstil virkelig bli vellykket.
Dessuten: Hvem bærer hovedtyngden av den massive økningen i gassprisene?
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»