Europeiske energiministre ble tirsdag enige om en nødplan i Brussel, ifølge hvilken gassforbruket må reduseres med 15 % på frivillig basis innen utgangen av mars. Gitt scenariet med fullstendig frysing av russisk gassforsyning, hadde EU-kommisjonen tidligere foreslått mer ambisiøse mål for å redusere forbruket av råvarer. Imidlertid gir Brussel-vedtaket nå mange unntak. Et overblikk.
15 % mindre forbruk
I et flertallsvedtak ble EUs energiministre enige om at naturgassforbruket i de enkelte land skal reduseres med 15 % i perioden fra 1. august 2022 til 31. mars 2023 sammenlignet med gjennomsnittsverdien de siste fem årene.
[Wenn Sie aktuelle Nachrichten aus Berlin, Deutschland und der Welt live auf Ihr Handy haben wollen, empfehlen wir Ihnen unsere App, die Sie hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen können.]
Måten statene oppnår dette sparemålet på, avhenger først og fremst av dem. Her gjelder frivillighetsprinsippet. I utgangspunktet, i denne første fasen av gassberedskapsplanen, bør bedrifter, offentlige administrasjoner og private husholdninger oppfordres til å spare så mye naturgass som mulig.
Vilje og tvang
Dersom det skulle bli store flaskehalser i gassforsyningen neste vinter, i et andre trinn, bør frivillighet bli obligatorisk. Opprinnelig så planen til presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, for seg at Brussel-myndighetene i nødstilfeller kunne tvinge medlemslandene til å redusere forbruket med 15 % uten store hindringer.
Etter dager med overveielser blant medlemslandene, var det imidlertid klart at for mye innflytelse ikke skulle gis til EU-kommisjonen. Den endelige avgjørelsen om hvorvidt det skal utløses et varsel for hele EU bør ligge hos medlemsstatene. I henhold til mekanismen som er fastsatt, kan EU-kommisjonen bare treffe nødstiltak på forespørsel fra minst fem land. Så er det en annen hindring: en beslutning om forpliktelsen til å spare gass er bare mulig hvis en gruppe på 15 land er enige. I tillegg må de til sammen utgjøre minst 65 % av den totale befolkningen i EU.
Mange spesifikke forskrifter
I de siste foreløpige konsultasjonene mellom EU-ambassadører mandag var det klare unntak, som en rekke medlemsland kunne benytte seg av i løpet av neste vinter dersom det verste skulle skje. De ville da ikke bli berørt av de obligatoriske sparemålene ved en eventuell europeisk varsling. Dette er for eksempel tilfellet med Irland, Kypros og Malta. På grunn av deres øyplassering kan de tre landene ikke tvinges til å spare gass før de er direkte koblet til det sammenkoblede gassnettverket til en annen medlemsstat. Spania og Portugal kan også referere til et unntak fordi de ikke er koblet til det sammenkoblede nettverket.
De baltiske statene Estland, Latvia og Litauen, som fortsatt er koblet til et felles strømnett med Russland og Hviterussland, kan også dra nytte av spesielle reguleringer. Hvis lederen av Kreml, Vladimir Putin, bestemte seg for å kutte strømforsyningen til de baltiske statene, ville de ha liten makt til å redusere gassforbruket. I dette scenariet vil de da måtte stole mer på gassfyrt elektrisitetsproduksjon.
Enkelte virksomhetsgrener må også uttrykkelig unntas fra en eventuell plikt til å spare gass. Naturgass bør fortsatt kunne brukes uforminsket i matproduksjon.
Med tanke på de mange spesialreguleringene, er Brussel skeptisk til muligheten for å nå sparemålene satt av EU-kommisjonen. Ifølge beregninger fra myndighetene i Brussel skal en 15 % reduksjon i forbruket spare 45 milliarder kubikkmeter gass i EU innen utgangen av mars. «Det er klart at med alle disse unntakene kan vi ikke nå 45 milliarder kubikkmeter,» sa EUs diplomatiske sirkler tirsdag.
Konsekvenser for Tyskland
For det første er de planlagte besparelsene i Tysklands interesse, som i likhet med Østerrike og Italia fortsatt er svært avhengig av gassimport fra Russland og derfor vil bli spesielt påvirket av en nedleggelse full av Gazprom-leveranser. Dersom det forbrukes mindre naturgass overalt i EU, vil eksportkapasiteten til EU-land som Nederland og Belgia, som Tyskland sammen med Norge er spesielt avhengig av for import av råstoffet, øke igjen. Forbundsøkonomiminister Robert Habeck (De Grønne) gjorde det også klart i Brussel at Tyskland ville oppfylle sine forsyningsforpliktelser til Østerrike og Tsjekkia. «Vi ser fullt ut på oss selv som en del av europeisk solidaritet, og vi vil også gi gassen,» sa Habeck.
Mer informasjon om den ukrainske krigen på Tagesspiegel Plus:
På grunn av de mange unntakene er det imidlertid påregnelig at gassforbruket i Tyskland vil måtte reduseres med mer enn 15 % ved fullstendig stopp av russiske leveranser. Ifølge Habeck brukes det i dag 14 til 15 prosent mindre gass i Tyskland sammenlignet med fjoråret. Det gjenstår imidlertid å se om denne spareeffekten kan opprettholdes også i den kommende fyringssesongen.
EU-enhet
Knapt noen statsråd gikk glipp av sjansen i Brussel tirsdag til å uttrykke EUs enhet i møte med Putins maktspill. Ungarn godtok imidlertid ikke flertallsvedtaket. Den polske klimaministeren Anna Moskwa uttrykte også tydelig skepsis tirsdag morgen. «Vi kan ikke støtte noen pålagt avgjørelse,» sa hun. Ifølge Moskva er spørsmålet om gassforbruk et nasjonalt ansvar. Avgjørelsen fra energiministrene presiserer imidlertid at forbruket av råstoffet neste vinter – til tross for en rekke unntak – angår alle europeere.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»