Kvinner i Tyskland får i gjennomsnitt 18 % mindre lønn enn menn. I fotball er denne «kjønnslønnsforskjellen» enda mer uttalt. Under EM for kvinner i England kritiserte kansler Olaf Scholz (SPD) lønnsforskjellene mellom menn og kvinner i fotball på Twitter.
Før EM-start hadde flere fotballforbund varslet at de ønsket å tette gapet. Det tyske fotballforbundet (DFB) nøler fortsatt og henger etter utviklingen.
Hos DFB er det ingen «lik lønn» i betydningen en ekte justering av spillerbelønninger. Seierspremien ble betydelig økt for DFB-kvinner i EM-løpet sammenlignet med forrige turnering: fra € 37 500 til € 60 000, som hver spiller nå mottok for EM-triumfen, mer enn noen gang. Imidlertid sammenlignes dette: i tilfelle av EM 2021, ville DFB ha overført € 400 000 til hver EM 2021-spiller.
DFB-direktør Oliver Bierhoff reagerte på kritikken fra forbundskansler Scholz og med en invitasjon til å snakke. «Jeg er litt overrasket nå. Jeg liker å invitere ham. Da skal jeg avklare tallene litt bedre,» sa Bierhoff til ARD. Ifølge hans uttalelser har damelaget «et like stort trenerteam» som herrene. «Vi søker infrastrukturen for å matche alle forhold for deg.»
Bierhoff hadde tidligere brukt de «store forskjellene i salg og inntekter» som en forklaring på betalingsforskjellen. Faktisk sammenlignes de samlede premiene mellom herre- og kvinneturneringene med miles. På denne måten deles 16 millioner euro ut til kvinnelige europeere, og menn nylig 331 millioner euro. Samtidig viser imidlertid de andre foreningene at dette ikke må være til hinder.
Silke Raml, som sitter for DFB i UEFAs kvinnefotballkommisjon, anser forespørselen om samme betaling for tidlig. Situasjonen for tysk kvinnefotball kan ikke sammenlignes med USAs. Der genererer damelaget mer inntekter enn herrene, sa Raml til Deutschlandfunk. «Etter min mening ville vi vært dårlige i Tyskland hvis vi skulle bringe DFB foran oss og be om samme kompensasjon for spillerne.»
I motsetning til i USA eller Norge, er tyske spillere og trenere mer reserverte når det kommer til forespørsler om mer rettferdige betalinger, i hvert fall på offisielle kanaler. Mangeårig internasjonal Svenja Huth handler ikke bare om høyere lønn og premier, men fremfor alt om å samkjøre bildet: profesjonelt treningsutstyr, antall trenere, analytikere – alt det er åpenbart i Bundesligaen for menn.
«Vi må først lage de grunnleggende strukturene i mesterskapet for alle klubbene,» sa Huth under forberedelsene til EM. «Dette refererer til infrastrukturen – og at spillerne ikke trenger å jobbe 40 timer i uken.»
Sara Däbritz var også fornøyd med premieutbetalingene på DFB-pressekonferansen: «Dette er en betydelig økning i forhold til det siste europamesterskapet. Det er derfor vi er på rett vei,» sa DFB-internationalen i Herzogenaurach. Utviklingen av «likelønn» i andre europeiske fotballforbund er et «flott tegn», sier Däbritz: «Det kan sies at bevegelsen er at kvinnefotballen er i stadig utvikling».
Et annet viktig tema er også de viktigste starttidene i landskamper for å få flere folk og bedre kunne markedsføre spillene. Landstrener Martina Voss-Tecklenburg kritiserte også tidlig ettermiddags tidlige avganger flere ganger, også for dem er dette et spørsmål om respekt.
«Spillerne er svært motiverte og svært profesjonelle. Hver og en av dem fortjener støtte,» sa Voss-Tecklenburg og viste at andre starttider ville være mulig. «Dette er ikke på grunn. Vi vil gjerne spille kl. 18.00, 19.00 eller 20.00.
«Equal-Pay»-bevegelsen ble utløst av det mest suksessrike landslaget i kvinnefotball: USAs lag. I februar i fjor inngikk amerikanske fotballspillere en avtale med det nasjonale forbundet, som garanterer spillerne samme kompensasjon.
Dette ble innledet av en juridisk tvist i årevis, inntil en amerikansk føderal domstol. De amerikanske stjernene rundt Megan Rapinoe hadde saksøkt forbundet for diskriminering og fremfor alt hevdet å ha vært mer suksessrike i store turneringer som verdenscupen enn herrelandslaget, men langt færre premier og inntekter fra forbundet.
Avtalen som er oppnådd med det amerikanske forbundet kan nå betraktes som en modell av «Equal Pay»: alle inntekter og pengepremier, enten det er fra herre- eller kvinneturneringer, skal i fremtiden renne inn i en stor pott og deretter fordeles likt til alle spillere. . .
I Europa har åtte forbund av de 16 deltakerne i EM, og dermed halvparten, annonsert at de vil implementere en form for «likelønn»: England, Norge, Finland, Sverige, Island, Spania, Nederland og Sveits.
I Norge har landslagsspillere fått de samme premiene siden 2017. Dette ble mulig den gang fordi herrene klarte seg uten pengene fra sponsorinntektene.
Forbundene til Spania, Nederland og Sveits annonserte kort tid før EM å stille opp premiene. Kvinnene på det sveitsiske landslaget får de samme premiene som herreutvalget fra hovedsponsoren Credit Suisse. Suksesspriser må være 100 % justert innen 2024.
Det engelske fotballforbundet (FA), som arrangerer neste EM, betaler den samme innledende bonusen og seier til dame- og herrelaget. Det er imidlertid fortsatt stor forskjell i FA med turneringsbonusene. Siden det deles ut mye mer på verdensmesterskapet for menn, får menn mer penger der.
Debatten om ulik lønn mellom kvinner og menn har vært i fotballen i årevis. Danske spillere streiker også i 2017 for å få bedre utbetalinger.
På grunn av de positive eksemplene fra Norge og USA har presset nå økt på andre foreninger om å følge opp samme betaling. Med tanke på det kommende EM, har også forbund og spillere blitt tvunget til å diskutere premier og en mulig sammenstilling.
Videre har kvinnefotballen i England og Spania opplevd en boom de siste årene, ikke minst fordi forbundet har laget flere kampanjer for utvikling og markedsføring. I følge medieoppslag sies den engelske kvinnelige superligaen å motta 15 millioner pund i året fra TV. Det var det første profesjonelle mesterskapet i Europa. Alle spillere får betalt her og trenger ikke å jobbe, som delvis i Tyskland for eksempel.
Kvinnene i FC Barcelona spilte mer enn 90 000 fans på Camp Nou forrige sesong. I denne sammenheng er innrettingen av tildelingene til landslagene nok et signal om at foreningene ønsker å fremme utvikling.
Kilder: Marina Schweizer, OG
«Gamer. Introvert. Problemløser. Skaper. Tenker. Livslang matevangelist. Alkoholadvokat.»