Energiekspert Veronika Grimm klager over tyskernes frykt for stans av gassforsyningen og fremmer energisparebonuser. For fremtiden anbefaler hun å stole på så mange energi- og fornybare energileverandører som mulig, selv om det er dyrt i starten.
Hovedstad: Fru Grimm, ble du overrasket over at Russland annonserte at gass igjen går i transitt via Nord Stream 1?
VERONIKA GRIMM: For å være ærlig, syntes jeg ikke det var overraskende. Putin har alltid forsøkt å gi inntrykk av at traktatene blir respektert. Han sier det på den måten at man bare leverer mindre hvis det er grunner til det: Force majeure eller ødelagt turbin.
Når var det slik?
2021. Russland har alltid levert nøyaktig det som var kontraktsmessig avtalt. Men ikke så mye som Europa hadde håpet. Europeernes idé var å handle mer på kort sikt via aksjemarkedet enn via langsiktige kontrakter. Dette bør stimulere konkurransen i gassmarkedet. Men europeerne overså Russlands andel av gassforsyningen. Og at Russland selvsagt kan bruke denne markedsmakten. Dette er akkurat det som skjedde. Russland oppfylte de langsiktige kontraktene, men leverte heller ikke lenger, noe som drev prisene opp.
Imidlertid følger Russland foreløpig ikke fullt ut traktatene.
Ja, men det er en begrunnelse som ikke er så lett å tilbakevise. Turbinen er ennå ikke montert, så det er ikke mulig å levere igjen i sin helhet. Hvis Russland fullstendig hadde stoppet leveranser nå, ville det vært ganske åpenbart at kontrakter ikke blir innfridd. Men Putin bryr seg om fortellingen om at Russland oppfyller sine forpliktelser. Så du leverer i det minste noe.
Tror du det nå vil forbli på 40 % av det bestilte kvantumet? Hva om rørledningen fungerte som den skal igjen?
Så lenge turbinen ikke er installert ennå, er det en god unnskyldning for å levere mindre. Men det er ikke usannsynlig at du vil finne nye grunner til å levere mindre senere. Putin vil prøve å holde trykket på, slik at vi aldri kan være helt sikre på om vi faktisk har nok gass på lager til vinteren.
Hvordan kan vi i Tyskland kompensere for mangelen på gassforsyninger hvis Russland leverer mindre og mindre av påståtte årsaker?
En del av de russiske mengdene kan erstattes av import fra andre regioner. I tillegg må vi spare mest mulig gass.
Og hvordan?
En viktig måte vil være å delvis erstatte gasskraftproduksjon med kullkraftproduksjon. Dette kunne vært gjort siden mars for å spare gass i elektrisitetssektoren. Da bør folk få tydelig beskjed om at prisene går opp slik at de kan tilpasse seg det. Samtidig kunne vi forsøkt å etablere en bonusmodell slik at de som sparer mye på bensin sammenlignet med forrige vinter får bonus. Staten må gi smarte insentiver. Ingen kan stå på badet til folk og sjekke dusjtid eller vanntemperatur.
Er det også en måte å presse Russland til å senke prisene? Eller mangler Tyskland bare stokken?
Så langt kommer 55 % av gassen fra Russland. Kort tid etter angrepet på Ukraina var det bare 35 % fordi Russland reduserte leveringsvolumene. På grunn av knapphet og usikkerhet om fremtidige leveranser, stiger selvfølgelig prisene. De går bare opp med utsiktene til mindre gass i vente. Russland har ansvaret. Men Tyskland ville ha måter å motvirke dette på. Det har vært snakk om dem siden mars, men de er ennå ikke iverksatt i frykt for leveringsstans. Du kan sette et tak på prisen som Russland får, for eksempel, 50 euro per megawattime. Dette er fortsatt mye mer lukrativt for Russland enn før, da gassen kom til oss for rundt 15 euro per megawattime. Men du ville ikke overføre 130 euro per megawattime til Russland.
Finnes det noen alternativer?
Ja. Du kan også bruke escrow-kontoer slik at penger ikke blir utbetalt i utgangspunktet, men kun når visse milepæler er nådd. Eller innføre en importavgift som vil bety at vi tar noe av overskuddet som Russland tjener på nå. Alt dette kan føre til leveringsstopp. Men det frarøver definitivt Russland muligheten til å fortsette å drive opp bensinprisene og presse oss. I Tyskland har frykten for forsyningsstans så langt forhindret en strategisk tilnærming som setter oss i frontlinjen. Men vi kan ikke forhindre leveringsstopp selv nå. Vi gjorde oss selv sårbare for utpressing.
Fra starten av krigen hadde de inntatt den posisjonen at det var bedre å ikke levere russisk gass enn å finansiere krigen.
Fra starten gikk jeg inn for ett av de tre beskrevne tiltakene som ville ha begrenset russisk inntekt. Dette ville ikke automatisk ha betydd en russisk gass-embargo, men det ville absolutt vært truet av Putin. Du burde derfor ha akseptert en leveringsstans. Du unngikk dette. Nå, på grunn av usikkerheten, er vi i en posisjon der vi har svært høye gasspriser, og vi må fortsatt betale dem til Russland.
Vil prisene holde seg like høye nå?
.Glem det. Vi kan fortsatt gjennomføre de beskrevne tiltakene for å bedre kontrollere dagens situasjon. Men selv på mellomlang sikt vil ikke gass lenger være like billig som før. Selv om innkjøpsprisene ikke vil være like høye som i dag, vil de være permanent høyere enn før krigen. Det er bare fordi vi må erstatte store deler av de russiske volumene. Og forsyningskostnadene for LNG-gass, som ankommer med skip, er høyere enn gassrørledningen. Nåværende fremtidige priser er mellom 35 og 50 euro per megawattime. Dette er selvsagt betydelig høyere enn de gamle prisene og vil forbli det. Likevel må vi gjøre alt for å slutte å være avhengig av Russland så raskt som mulig.
Hvilke effekter vil høyere priser ha på tysk økonomi?
viktig. Produksjonen blir umiddelbart dyrere. På den annen side gjør høye gasspriser at klimavennlige energikilder blir mer attraktive sammenlignet med gass.
Hva tenker du på?
Fremfor alt omdanningen til hydrogen. Her er det et stort behov for statlige tiltak.
Ligger ikke denne tanken veldig langt frem i tid?
Det er et presserende behov for å tenke langsiktig, for dagens beslutninger påvirker også transformative investeringer, for eksempel i industrien. Forbundsøkonomiministerens innsats for å inngå gassforsyningskontrakter med andre land har for eksempel mislyktes delvis på grunn av den svært lange varigheten. En kontrakt med Qatar om levering av gass skulle for eksempel ha vart i 20 år. Nå kan du kombinere det nødvendige med det nyttige. Man kan inngå langsiktige kontrakter, men er enig med de berørte statene i at man først henter gass og deretter hydrogen fra fornybar energi i fremtiden. Dette vil sikre tilgangen på gass, men det vil samtidig være mulig å sette opp verdikjeder for hydrogen.
Det høres ut som en veldig langsiktig plan. Hvor får Tyskland sin gass fra i mellomtiden??
Det er forskjellige land å vurdere: Australia, Skottland, Norge, De forente arabiske emirater og Qatar, men også landene i Nord-Afrika. Alle disse landene eksporterer nå fossilt brensel. Men de posisjonerer seg også for å eksportere hydrogen fra fornybare energikilder i fremtiden. Fra Australia, eller fra Qatar og De forente arabiske emirater, skulle det skje med skip, mens Skottland og Norge kunne levere med rørledning. Det er mye billigere.
Burde vi ikke da satse på de landene hvor vi kunne få billigst gass eller hydrogen fra?
Nei, det burde vi ikke gjøre. I fremtiden vil det være viktig å diversifisere for å begrense risikoen for leverandørmislighold mest mulig. For dette trenger vi en stor etterspørsel. Og det taler igjen for å inngå traktater som en del av EU og ikke som en individuell stat. På grunn av den sterke samlede etterspørselen i EU har vi kunnet sikre forsyningskontrakter med flere land.
Hvordan skal EU overbevise andre land om å gå over til langsiktig hydrogenforsyning?
Det er land i Afrika eller Sør-Amerika som ennå ikke eksporterer fossilt brensel, men som har gode forutsetninger for å gjøre det. Ved å levere energi til Europa kan de åpne opp nye markeder og generere vekst. Utviklingen av de tilsvarende energiverdikjedene åpner i seg selv muligheter for verdiskaping for tysk og europeisk industri, som har betydelig kunnskap og teknologi. I tillegg kan kommersielle relasjoner for andre varer eller råvarer utvikle seg fra disse energipartnerskapene.
Men ikke alle land i verden tilbyr akkurat de varene som Tysklands store industrier, som for eksempel maskinteknikk eller bilindustrien, trenger.
Det er riktig. Men den nåværende situasjonen er at kritiske råvarer blir utvunnet i mange land rundt om i verden. Først da blir et parti fraktet til Kina, bearbeidet der og deretter eksportert til for eksempel Europa. Europeiske stater har tillatt outsourcing av videreforedling av råvarer til Kina, ikke minst fordi dette ofte er miljøskadelige prosesser. Dette skaper alvorlige avhengigheter. Disse avhengighetene til Kina er faktisk enda vanskeligere enn avhengighetene til Russland når det gjelder potensiell økonomisk skade hvis disse båndene noen gang blir stilt spørsmål ved.
Dette betyr ikke at nye energileverandører i Afrika eller den arabiske verden alltid må være pålitelige. Er det så mye bedre å være avhengig av dem enn av Russland?
Vi har ikke råd til å dele verden i gode og dårlige og kun handle med de gode. Vi kunngjør alltid i de minste detaljer hva slags omveltninger det ville vært dersom russisk gass skulle forsvinne. Omveltningene hvis Tyskland konsentrerte seg om vennlige og demokratiske stater ville vært langt større. Så det er bare én løsning: du må diversifisere.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»