Norges sentralbank: den største renteøkningen de siste 20 årene

Den norske sentralbanken er tvunget til å ta drastiske grep med tanke på den raske økningen i inflasjonen. Norges Bank har satt opp renten mer enn på 20 år.

I kampen mot høy inflasjon har den norske sentralbanken hevet referanserenten betydelig: den stiger med et halvt prosentpoeng til 1,25 prosent. Monetære vaktbikkjer våget sist i 2002 en så drastisk økning i rentene. De fleste økonomer ventet kun at rentene ville stige med 0,25 prosentpoeng.

Styringsrenten ventes å stige til 3,0 prosent

Ida Wolden Bache, president i Norges Bank siden april, uttrykte også utsikter til en ny renteheving i august. Styringsrenten forventes derfor å økes ytterligere til 1,5 prosent. Ytterligere raske renteøkninger vil trolig følge. Innen sommeren 2023 forventes grunnrenten å være 3,0 %.

– Forventninger om en lengre periode med høy inflasjon tyder på at rentene vil stige raskere enn tidligere prognoser, sa Wolden Bache. Raskere renteøkninger vil nå unngå risikoen for vedvarende høy inflasjon og behov for ytterligere innstramminger deretter.

Den norske kronen, som har vært under press nedover siden april på grunn av lav markedstillit og ikke forventes å reflektere fundamentale forhold ifølge sentralbanken, gir Norges Bank ytterligere spillerom for en raskere tilnærming, påpeker han.Antje Praefcke, valuta. ekspert i Commerzbank.

Norges Bank er en rentepioner

Det skandinaviske industrilandet hadde allerede avsluttet sin nullrentepolitikk i september 2021, og hadde da hevet referanserenten med et kvart punkt til 0,25 %. Med denne kursendringen har Norges Bank tatt på seg en foregangsrolle blant sentralbanker.

Det var den første sentralbanken blant store økonomier som hevet renten siden utbruddet av koronaviruspandemien. Alle andre store sentralbanker, inkludert den amerikanske sentralbanken, var fortsatt motvillige til å sette i gang renteomslaget på dette tidspunktet.

En feil, viste det seg i mellomtiden. Fed har derfor måttet bremse ned den siste tiden. Den har for lengst innhentet Norges Bank og har nå til og med passert den: I midten av juni hevet Jerome Powells amerikanske pengemyndigheter referanserenten mellom 1,5 og 1,75 prosent. Den sveitsiske sentralbanken har også nylig våget å sette opp renten kraftig.

Sentralbankene er under press fra høye inflasjonsrater

Bakgrunnen for utviklingen mot høyere styringsrenter i store økonomier er den raske veksten i konsumprisene. Inflasjonen i Norge steg til 5,7 % i mai fra året før. Eksklusive energipriser var den 3,4 %.

Norges Bank har nå hevet inflasjonsprognosen: For i år forventer de at kjerneinflasjonen, som ikke tar hensyn til svingninger i energiprisene, vil stige med 3,2 prosent. Tidligere hadde han spådd en økning på 2,5 %. I 2023 forventes kjerneinflasjonsraten å nå 3,3 %. Til sammenligning: Norges Banks inflasjonsmål er to prosent.

Den europeiske sentralbanken (ECB) sikter også mot en inflasjon på to prosent på mellomlang sikt. Inflasjonsraten i euroområdet steg til gjennomsnittlig 8,1 prosent i mai sammenlignet med samme måned i fjor. ECB annonserte den første rentehevingen siden 2011 for juli. De store rentene må derfor settes opp med 0,25 prosentpoeng hver.