Europeisk toppmøte: suksess for Ukraina, skuffelse for Balkan – Politikk

Selvfølgelig er Ukraina også representert av en ambassadør til EU. Men i motsetning til Andriy Melnyk, den ukrainske representanten i Berlin, er navnet til Vsevolod Tschenzow lite kjent i Brussel. Tschenzow jobber mer diskret og ikke med intervjuer. Nå beskriver han imidlertid Suddeutsche Zeitung og en håndfull internasjonale medier om å leve opp til landets forventninger til EU-toppmøtet, som begynner torsdag.

– Menn spør hva kandidatens status er når de ringer fra fronten, sa 48-åringen. Shentsov er optimistisk at lederne følge anbefalingen fra EU-kommisjonen – og har all grunn til det. «Det europeiske råd har besluttet å gi Ukraina og Republikken Moldova status som kandidatland», heter det i det nåværende utkastet til toppmøteerklæringen. Ledere, som stats- og regjeringssjefer kalles i Brussel, ønsker ikke å ta stilling til «nye steg» før de nødvendige reformene innen rettsstaten og kampen mot korrupsjon er fullført. Det sies også om Georgia at fremtiden til dette landet «og dets folk ligger i EU».

Tilhengere av Ukraina reiser også håp om at rådspresident Charles Michel sannsynligvis ikke hørte noen innvendinger under videokonferansene sine, som han holdt med en liten gruppe ledere som forberedelse til toppmøtet – ikke engang delen til ungareren Viktor Orbán, den beryktede bråkmakeren. President Volodymyr Zelensky ringte tirsdag til Orbán og takket ham på Twitter for støtte fra Ungarn. Tschenzow beskrev kansler Olaf Scholz sitt besøk med Italias statsminister Mario Draghi og Frankrikes president Emmanuel Macron til Kiev i forrige uke som «spesielt nyttig»: Etter at EUs tre største land gikk ut for kandidatstatus, endret debatten seg og skeptikerne ville ha grotte. Slik var Portugal, Nederland eller Danmark.

Innsidere forventer nå at debatten om Ukrainas europeiske utsikter blir kortere og mindre følelsesladet. Selvfølgelig vil Russlands angrepskrig og alle dens konsekvenser bli diskutert intensivt – inkludert reduksjon av Moskvas gassforsyninger og trusler mot Litauen. Kreml sprer løgnen om at EU-medlemmet blokkerer leveranser til Kaliningrad-enklaven. I følge toppmøtets utkast til erklæring «taler EU-medlemmene for en ytterligere økning i militær støtte» og nye sanksjoner mot Russland. Her bør det imidlertid kun være snakk om å gjennomføre de vedtatte tiltakene og tette hullene. I tillegg skal Ukraina motta ni milliarder euro i bistand fra EU-kommisjonen for 2022.

Nord-Makedonia er truet med blokade

Debatten om hvordan man skal håndtere Vest-Balkan kan nå vise seg å bli mer eksplosiv. Før det vanlige EU-toppmøtet ønsket stats- og regjeringssjefene i EU27 å møte representantene for de seks landene i regionen. Onsdag ettermiddag var det ikke engang klart om regjeringssjefene i Nord-Makedonia, Serbia og Albania ville reise til Brussel. Den albanske statsministeren Edi Rama skrev på Twitter, som EU-diplomater er enige i: «Hele unionen kidnappet av Bulgaria er ikke et syn vi ønsker å se! Hva skal vi gjøre der? Nå kommer de, men frustrasjonen er fortsatt stor over at Bulgaria lenge har brukt vetorett for å hindre EU i å starte tiltredelsesforhandlinger med Nord-Makedonia – Albania er også rammet av dette. Sofia krever at Nord-Makedonia først anerkjenner de sanne bulgarske røttene i sitt språk, folk og historie, så vel som rettighetene til den bulgarske minoriteten.

Det franske formannskapet i EUs råd har jobbet intensivt i flere uker for å få Bulgaria fra sin harde linje, men så langt uten å lykkes. Alle indikasjoner fra Brussel eller Berlin på at Nord-Makedonia har satt i gang mange reformer og til og med skiftet navn for å komme nærmere EU er uten effekt i Sofia. Situasjonen kompliseres av at Bulgarias statsminister Kiril Petkov mistet flertall i parlamentet og ble styrtet i et mistillitsvotum onsdag. Det er derfor fortsatt åpent hvem som skal representere Bulgaria.

Forventningene til møtet torsdag morgen er derfor lave i de seks landene på Vest-Balkan, som er på ulike stadier av prosessen med tilnærming til EU. Både politikerne og folket der har setninger som «å blåse nytt liv i utvidelsesprosessen», som rådets president Michel sa i sitt invitasjonsbrev, hørt for mange ganger. Kosovo har for eksempel siden 2018 ventet på at medlemslandene skal følge EU-kommisjonens vedtak og oppheve visumkravet for turistreiser i Schengen-området.

Høye priser er også et problem

Debatten om å gi Ukraina, Republikken Moldova og Georgia politisk betydningsfull kandidatstatus minnet landene på Vest-Balkan om at de allerede ble lovet europeiske utsikter i 2003. Siden den gang har det imidlertid ikke skjedd mye – og det er frykt for at Vest-Balkan kan bli glemt i en slags forventning.

På middagen ønsker Macron å presentere sin vage idé om et «European Political Community», etterfulgt av en debatt om hvordan EU behandler europeiske stater utenfor EU. Denne gruppen inkluderer Ukraina og statene på Vest-Balkan samt Storbritannia og Norge.

På den annen side bør det ikke være noen debatt om EUs ambisiøse klimavernprogram på toppmøtet. Onsdag vedtok EU-parlamentet sitt standpunkt til de viktige lovene i denne pakken, men stats- og regjeringssjefene ønsker å unngå det eksplosive temaet for øyeblikket. I stedet skal de fredag, den andre dagen av toppmøtet, diskutere de økonomiske konsekvensene av krigen i Ukraina, som raskt økende energi- og matvarepriser. Det er ingen beslutninger som skal tas her, men det er vanskelige diskusjoner.