Veggene på toalettene er også dekket med marmor. Oslos nye nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design er ikke et nytt glassskulpturbygg. Stor og tung, som en festning – sier noen – den er halvveis gjemt bak Nobels Fredssenter. «En bygning som kan vare i mange hundre år,» sier den tyske arkitekten Klaus Schuwerk fra arkitektene kleihues + schuwerk. Den åpner 11. juni.
Med en gang man kommer inn i atriet kan man kjenne at det ikke er gimmicker, men av solid kvalitet: Gulvet er dekket med Krensheim skjellkalkstein, veggene er kledd med vertikalskåret skifer og mørk eikepanel. «En bygning skal kunne repareres for alltid,» sier arkitekt Schuwerk. Materialer bør ha rett til å eldes på en elegant måte. Den norske stat brukte tilsvarende rundt 600 millioner euro.
De 6500 verkene som er utstilt i det nye Nasjonalmuseet har dermed fått en verdig ramme. Samlingene til fem Oslo-institusjoner – Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Arkitekturmuseet og Riksutstillingene – er nå samlet for første gang under ett tak. Varelageret inneholder totalt 400 000 varer. Norges nasjonalskatt på 55.000 kvadratmeter.
Samlingene er så varierte at de ikke kan administreres på én dag: De 86 rommene inneholder ikke bare malerier fra alle tidsepoker, men også kinesiske vaser fra Ming-dynastiet, eldgamle byster av romerske herskere, klesskapet til de norske dronningene Maud og Sonja og skulpturer av billedhugger Gustav Vigeland. Rommene er stilt opp som i gamle slott som nå brukes som museum.
Et eget rom er dedikert til maleren Edvard Munch, hvor 18 av hans malerier er utstilt, inkludert en utgave av det berømte «Skrik». Totalt har museet 57 av hans verk. Fargene på veggene samsvarer med maleriene.
Samtidskunstnere har også sin plass. En gardin med 200 reinsdyrhodeskaller henger i hallen. Alle har et kulehull fordi reinsdyrene ikke døde av naturlige årsaker, de ble drept. Verket til kunstneren Sami Máret Ánne Sara er en protest mot tvangsdrap av rein beordret av den norske regjeringen i 2013 for å begrense bestanden. I 2017 stilte han ut verkene sine på Documenta i Kassel.
Samtidsobjekter vises også i det lyse rommet, som ligger på toppen av steinbygningen. «Jeg kaller det kunst» er tittelen på åpningsutstillingen, som retter seg mot ungdom mellom 19 og 24 år. Utstilt verkene til 147 kunstnere som arbeider i Norge, og mye vekket debatten allerede før innsettelsen. For eksempel Lena Trydals humoristiske portrett av den norske kongefamilien, der kong Harald sitter på tronen i skjorta og kong Sonja legger mobilen mot øret etter en løpetur.
Arkitekt Schuwerk omtalte utstillingen som et «loppemarked», men museumsdirektør Karin Hindsbø gleder seg over at det debatteres heftig: «Vår visjon er å gjøre kunst tilgjengelig for alle og gjenspeile samfunnet og tiden vi lever i.» innvielse på lørdag vil kongefamilien kunne gjøre seg opp en mening.
Salen, som Schuwerk kaller Alabastersalen, er prikken over i-en på den imponerende museumsbygningen. Veggene, syv meter høye, er av glass og marmor skåret så tynt at de slipper inn lys. Her presenteres midlertidige utstillinger, noe som utgjør en utfordring for kuratorene da det ikke er mulig å slå spiker i veggene. Mange verk henger i taket og flyter i rommet.
Fra hallen leder en dør til takterrassen, som gir en fantastisk utsikt over naboene: byens røde rådhus, Nobels Fredssenter, middelalderfestningen Akershus i det fjerne og Oslofjorden.
Nasjonalmuseet er det tredje kulturbygget som åpner i Oslo de siste to årene. I tillegg til det spektakulære arbeidet ble det i 2020 opprettet et nytt bybibliotek, Deichmanske bibliotek. Et nytt Munch-museum ble også åpnet i fjor. – Oslo og Norge presenterer seg som et nytt reisemål for kunst og kultur, sier museumsdirektør Hindsbø. «Verdens øyne er rettet mot oss nå.»
(SERVICE – https://www.nasjonalmuseet.no/)
Fra: APA / dpa
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»