Utløste Putin utvidelsen nordover?

Dette er bemerkelsesverdig, siden registreringsprosessen vanligvis kan være lang. Dette har blitt demonstrert i det siste, særlig av den vaklende saksgangen i Georgia og Ukraina-sakene. Prosedyren foregår i flere stadier og krever at alle NATO-land godtar å bli med. I Tyskland, for eksempel, bestemmer Forbundsdagen kandidater til forsvarsalliansen. Du kan lese mer om de spesifikke trinnene her.

Sverige og Finland nyter imidlertid godt av at de allerede har omfattende bånd i alliansestrukturer. Som et resultat anses det som sannsynlig at de to landene vil følge prosessen i høy hastighet. En ikke navngitt NATO-ansatt avklarte nylig hvor raskt dette kunne skje: medlemskapsforhandlinger vil sannsynligvis ta en dag og signering av protokoller kan bare ta to uker. Da mangler det bare godkjenningen av de 30 NATO-landene. Til sammenligning: Bosnia-Hercegovina, som også streber etter medlemskap, har forsøkt i mer enn ti år.

I utgangspunktet oppfattes NATO fra Kremls ståsted som en trussel. Vladimir Putin argumenterte flere ganger før starten av den ukrainske krigen med en mulig tiltredelse av Ukraina, oppfattet som en provokasjon. Nå, sammen med Finland, kan et tungt bevæpnet naboland som deler en 1340 kilometer lang grense med Russland bli medlem.

Den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev advarte i april om at Russland da vil øke sin militære tilstedeværelse i Østersjøen. Talskvinnen for den russiske utenriksministeren, Maria Zakharova, truet også med «alvorlige militære konsekvenser» ved medlemskap.

På den annen side vurderer Minna Ålander risikoen for en militær opptrapping som ganske lav. Russland har foreløpig ingen mulighet til å etablere en større militær tilstedeværelse i nord. Dessuten er de to landenes nære bånd med Vesten allerede synlige: «For Putin har det lenge vært klart at begge landene tilhører Vesten». I stedet kan nettangrep øke. Finland har forberedt seg på dette lenge. «Å bli med i NATO vil ikke være en rød linje».

Men hvis Russland vurderer et militært angrep, vil overgangsfasen før formelt medlemskap være spesielt kritisk. Ifølge Ålander har regjeringene i begge land allerede mottatt tilsagn fra mange NATO-land om ikke å forlenge prosessen. Militær hjelp er også lovet: Storbritannias statsminister Boris Johnson sa tirsdag at Storbritannia vil gi militær støtte til begge land i tilfelle et angrep. Johnson undertegnet en gjensidig erklæring om militær bistand med den finske presidenten onsdag.