Spør du svensk industri er det ingen tvil om at fremtiden er elektrifisert. Elektrisitetsforbruket forventes å øke med 120 % fra tidligere nivå innen 2045 (Tidningen Energi 27/4-21).
Men når kommuner gjentatte ganger sier nei til nye vindturbiner, risikerer elektrifiseringen å bremse opp.
Antall vindturbiner har har økt kraftig de siste årene og er nå Sveriges tredje største energikilde, fordelt over hele landet. Fjorårets rekordhøye strømpriser og elektrifisering av industrien burde oppmuntre kommunene til å bygge flere vindturbiner, men i stedet har vi sett den motsatte trenden.
Antallet nye tillatelser gikk betydelig ned i 2020, og det ble enda mindre i 2021. Ifølge Svensk Vindenergi (2021) ble 78 % av alle vindturbiner stengt i fjor på grunn av kommunalt veto.
Foreløpig er vindkraft under bygging, men det er basert på tidligere vedtak. Men i likhet med enkelte politikere er det en helt feil vei å foreslå at det kommunale vetoretten begrenses eller helt oppheves for å få fart på byggetakten. Snarere vil det trolig ha motsatt effekt og redusere lokal støtte til vindkraft. Selv om ytterligere utvidelse av vindturbinene er nødvendig, må det gjøres i samråd med innbyggerne i regionen.
I stedet må du bedre insentiver for kommuner til å ønske å bygge ut vindkraft i sitt nærområde. I dag er det ingen eller svært liten økonomisk interesse fra kommunen for å bygge nye vindturbiner i sin kommune. Det kan imidlertid være bekymringer for hvordan vindturbiner kan påvirke boligpriser og naturverdier. I noen tilfeller er bekymringen berettiget, men i mange tilfeller har den vært uberettiget.
Miljøpartiet De Grønnes forslag om at staten skal gi mer enn 100 milliarder svenske kroner i bonus til kommuner som bygger ut vindkraft frem til 2050 er derfor et kjærkomment innslag (Aftonbladet 4/5). De økonomiske fordelene for kommunen og dens innbyggere må bli tydeligere og mer direkte.
Norge og Finland har også sett behovet for å gjøre vindenergi til en mer lønnsom aktivitet for kommunene. I den norske modellen kan kommuner delta i eiendomsskatten på vindturbiner, som kan utgjøre et reelt bidrag til kommunekassen. I fjor foreslo den norske regjeringen også et særskilt produksjonsgebyr for vindturbiner som skal gå direkte til kommunene. Mer av pengene fra kraftproduksjonen vil rett og slett bli i kommunene og bidra til samfunnsutviklingen.
For å nå Sverige miljømål og elektrifisere industri, må vi utvide vårt grønne energisystem. Det vil være behov for utvidet kjernekraft som gir en stabil base i systemet, men også mer vindkraft som kan bygges ut raskt og enkelt.
Svenske kommuner har allerede bidratt til å få fart på den grønne omstillingen og nå ligger designene for fremtidens vindturbiner på bordet. For at de skal bygges, trengs det bedre insentiver for kommunene og deres innbyggere.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»