Mandag godkjente Twitters styre Elon Musks tilbud på 54,20 dollar per aksje, som er langt mer enn aksjen var verdt før tilbudet ble kjent.
Styret var tidligere skeptisk til Musk, men vil nå anbefale aksjonærene å si ja til kjøpet. Selskapet ville da forsvinne fra børsen og bli privateid med Musk som eneeier.
Sammenlign med eierskap i tradisjonelle medier
Måns Jonasson i Internet Foundation sammenligner Elon Musks Twitter-kjøp med den eksisterende eiersammenslåingen for aviser, TV og radio.
– Men de hadde heller ikke samme rekkevidde rundt om i verden som for eksempel Twitter eller Facebook. Det er en ny situasjon for verden at vi har få rike amerikanske menn som eier mye av den åpne informasjonsplattformen.
Mediestrateg Brit Stakston mener Twitter-oppkjøpet nå gir andre medier mer ansvar.
– Jeg tror det store ansvaret ligger hos tradisjonelle medier, som har hatt et ganske usunt forhold til Twitter, hvor man lett fatter den minste detalj.
En tilhenger av ytringsfrihet
Da meldingen gikk gjennom Musk som berømmet ytringsfriheten og skrev at Twitter er den «digitale plassen der avgjørende spørsmål for menneskehetens fremtid diskuteres».
Musk har beskrevet seg selv som en «ytringsfrihetsabsolut» og er skeptisk til moderasjon, som betyr at meldinger og personer fjernes fra plattformen.
Men total frihet er en utopi, sier Brit Stakson, overbevist om at Musk vil lande med måte og at politikk på plattformen er nødvendig.
– Mannen er alt for gal. Det er særinteresser, politiske interesser og mange muligheter til å manipulere samtalene. Dessverre må denne typen klima reguleres på en eller annen måte. Musk vil fortsatt måtte møte den utfordringen.
Kan Twitter være friere med Elon Musk ved roret? Hør fra tre eksperter i videoen over.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»