Rentevending utsatt: er ECB i ferd med å miste kontrollen?

ECB har latt referanserenten i euroområdet ligge på null prosent. En mulig renteomlegging ble diskutert, men ingenting ble bestemt. Mister ECB kontrollen over inflasjonen?

Referanserenten i euroområdet holder seg på det laveste noensinne på null prosent. Dette ble besluttet i dag av Rådet for Den europeiske sentralbanken (ECB) i Frankfurt, som kunngjort av sentralbanken. ECB bekreftet også planen om å avslutte kjøp av obligasjoner for flere milliarder dollar som en del av APP-kjøpsprogrammet i tredje kvartal.

Valutakontrollen rundt Christine Lagarde fortsetter derfor å stramme inn pengepolitikken kun med ekstrem forsiktighet. Sentralbanker rundt om i verden står for tiden overfor raskt økende inflasjonsrater; hovedmålet for pengepolitikken, nemlig monetær stabilitet, er i fare.

Euro faller i første reaksjon

Mens den amerikanske sentralbanken allerede har gjennomført renteomslaget og den norske sentralbanken hevet sin referanserente for tredje gang i mars til 0,75 prosent, er ECB fortsatt avventende.

Rentegapet mellom dollar og euroområdet bør derfor fortsette å øke til fordel for dollar inntil videre. Dette gjenspeiles også i valutamarkedet: etter ECBs rentebeslutning falt euroen til $1,0888 fra $1,0915 tidligere.

Ingen renteomslag i sikte, til tross for rekordhøy inflasjon

Inflasjonsraten i euroområdet nådde 7,5 % i mars, det høyeste nivået siden introduksjonen av euro som oppgjørsvaluta i 1999, og overskred dermed nok en gang ECBs mål på to pst. hundre.

Men tidspunktet for renteomslaget er fortsatt åpent etter dette ECB-rådsmøtet. Det eneste som er klart er at det ikke skjer noe før tredje kvartal. Fordi valutaportvaktene har lovet å heve renten først etter endt nettokjøp. Mens haukene, talsmennene for strammere pengepolitikk, i ECB-rådet allerede presser på for en første renteøkning i tredje kvartal, er de mer forsiktige duene til dette bare tilbøyelige til en snuoperasjon i rentene. året.

«Denne ventetiden er risikabel»

Gitt ECBs nølende holdning, advarer noen økonomer allerede om at monetære myndigheter kan miste tøylene og miste kontrollen over inflasjonsforventningene.

«Dessverre, til tross for en inflasjonsrate på 7,5 prosent, har ikke ECB besluttet å avslutte netto obligasjonskjøp og negative renter tidligere. Denne ventetiden er risikabel,» advarer Jörg Kramer, sjeføkonom i Commerzbank. «Jo lenger ECB holder fast ved sin svært imøtekommende pengepolitikk, jo mer stiger folks inflasjonsforventninger og svært høy inflasjon blir permanent.»

Frykt for den økonomiske krisen

Det som gjør beslutningen så vanskelig for ECB ved første øyekast: Det er ikke bare monetær stabilitet i euroområdet som står på spill, men også økonomien. Noen økonomer frykter at ECB kan kvele økonomien, rystet av flaskehalser og økende energikostnader, og drive medlemslandenes nasjonale økonomier ut i resesjon ved å heve renten for raskt.

Men står ECB virkelig overfor et så stort dilemma? ZEW-ekspert Friedrich Heinemann viser med rette til de europeiske traktatene: «Her finner du et klart svar på hvordan ECB bør avgjøre i en slik situasjon: prisstabilitet er det primære målet, mens andre mål er underordnet». Hver måned med nøling skader omdømmet til denne viktige europeiske institusjonen.

Faktisk er ECBs juridiske mandat kun å sikre stabile priser. Tvert imot forfølger også den amerikanske sentralbanken målet om full sysselsetting.