Tidligere studier viser at laksebestandene påvirkes negativt når de mates med gener fra oppdrettslaks. En ny studie fra et samarbeid mellom Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) og Norsk Naturforskningsinstitut (NINA) indikerer at den genetiske påvirkningen av oppdrettslaks langs den svenske vestkysten produseres på samme nivå som i norske lakseelver. . .
– Laks som er oppdrettet i poser er avlet frem for å ha egenskaper som egner seg for storskala matproduksjon. Den er helt klart genetisk forskjellig fra villaks og mindre egnet til å overleve i naturen. Når oppdrettslaks blander seg med villaks, er effekten at overlevelsen til bestanden blir dårligere, sier Stefan Palm, forsker ved SLUs avdeling for akvatiske ressurser.
– Genetisk spredning til høyere nivåer enn normalt forventes også å føre til en nedgang i genetiske forskjeller mellom ulike laksebestander, noe som betyr en type tap av biologisk mangfold som truer artens langsiktige tilpasningsevne, tilsvarende det vi så i Østersjøen.
Rømt oppdrettslaks krysser grensen
I Norge har man observert problemet med rømt oppdrettslaks som beveger seg opp i lakseelver og blander seg med villaks i over 30 år. I nyere tid har det også vært mistanker om at oppdrettslaks vandrer til vestsvenske vassdrag – men først nå er dette bekreftet.
– Vi vet at rømt oppdrettslaks ofte kan svømme langt. Derfor er det ikke overraskende at svenske lakseelver også rammes, sier Sten Karlsson, seniorforsker ved NINA.
– Til tross for dette er resultatene våre viktige fordi vi for første gang viser at problemet er grenseoverskridende. Nå vil det være nødvendig med en bredere utredning som dekker hele utbredelsesområdet for laks i Europa, fortsetter Sten Karlsson.
Nordmenn er vant til å spore rømt laks
Arbeidet er basert på analyser med spesielle DNA-markører og statistiske metoder utviklet ved NINA for å identifisere oppdrettslaks og deres avkom. I Norge brukes disse metodene hvert år for å identifisere rømt oppdrettslaks og overvåke spredningen av deres gener i et stort antall norske villaksbestander.
Sverige har ikke egen sjølaksekultur for matproduksjon. Langs den svenske vestkysten er det i overkant av 20 elver med villaks. Mange av vestkystens tær er små, noe som gjør dem spesielt utsatt for påvirkning fra oppdrettslaks, da hver oppdrettslaks som gyter der utgjør en større andel av gytebestanden enn i en viktigere bestand.
Oppdrettsnorske laksegener i svensk villaks
Studien inkluderer prøver av voksen og ung laks fra fem elver: Örekilsälven, Göta älv, Ätran, Lagan og Rönne å. Voksen laks fra Lagan og Göta älv ble valgt fordi mange av disse fiskene i tidligere studier ble funnet å være genetisk forskjellige. I disse spesielt utvalgte prøvene ble andelen oppdrettslaksegener (rømt og hybrider mellom oppdrett og vill) beregnet til 59 % (Lagan, 2008) og 75 % (Göta älv Hovedfåra, 2010).
Prøver analysert fra andre elver langs vestkysten og sideelvene til Götaelven ble valgt tilfeldig og uten særlig mistanke om forekomst av oppdrettslaks. Selv i disse tilfellene ble det påvist gener fra oppdrettslaks i varierende grad (2 til 14 prosent).
Etterlyser et svensk overvåkingsprogram
– Resultatene våre er basert på relativt begrenset materiale som ble samlet inn for rundt 10 år siden. Fra studier i Norge vet vi at utbredelsen av oppdrettslaks ofte varierer mye fra bekk til bekk og fra år til år. Derfor vil det være behov for et mer permanent overvåkingsprogram, som det i Norge, også i Sverige, forklarer Stefan Palm.
Laks av genetisk opprinnelse fra Norge er også oppdrett i Skottland, hvor den også inneholder laks. Derfor er det ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor oppdrettslaksen langs den svenske vestkysten har rømt. Men siden Norge geografisk ligger nærmest og norsk produksjon av oppdrettslaks er best i verden, kommer nok størstedelen av fisken fra norske anlegg.
Ulike typer lakseoppdrett
Oppdrett av atlantisk laks (Salmo salar) for matmarkedet foregår hovedsakelig i Norge, men også i Skottland, Chile og Canada med flere land. Et flertall av denne oppdrettslaksen har sin genetiske opprinnelse fra Norge, hvor det, basert på en original blanding av flere ville bestander, i lang tid har vært utført omfattende og vellykket avlsarbeid for å modifisere fiskens egenskaper. .
Hvert år fanges store mengder oppdrettslaks i garn til sjøs ved storm eller ulykker. En betydelig del av rømt fisk overlever og kan deretter migrere til en vill bekk for å gyte (reprodusere).
I Sverige er det fortsatt ikke oppdrett av atlantisk laks til matproduksjon (men bl.a. regnbuelaks og røye). Laks for utsetting oppdrettes imidlertid i en rekke forvaltede bekker i Østersjøen, Vänern og Göta- og Laganelvene på vestkysten for å kompensere fisket for virkningene av vannkraft på naturlig lakseproduksjon. Når kompensert laks kommer tilbake etter oppvekst i sjøen, fanges det ny oppdrettsfisk (kalt «sjøfart»).
De svenske oppdrettsstammene kommer fra villaks som levde i hver elv før vannkraftutvidelsen og som ikke har gjennomgått målrettede oppdrettsprogrammer. Til tross for dette har genetiske endringer i stammer funnet sted, og påvirkningen på ville bestander gjennom en økning i «feilvandring» av kompensert laks er et bemerkelsesverdig problem. Til dags dato finnes det imidlertid ingen studier på hvordan for eksempel avkoms overlevelse påvirkes når kompensert laks gyter i naturen (flere slike studier finnes angående norsk hermetisk laks).
Kompenserende lakseoppdrett drives også i Norge. For å hindre at fisken som brukes i norsk oppdrett fra rømt hermetisk laks, har hver av foreldrene vært gentestet siden 2014.
Vitenskapelig artikkel:
Genetisk bevis for fangst og oppdrett av introgresjon i svenske bestander av villaks. Akvakultur-miljø interaksjoner .
Ta kontakt med:
Stefan Palm, forsker, Institutt for akvatiske ressurser, SLU
stefan.palm@slu.se
Sten Karlsson, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
sten.karlsson@nina.no
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»