Fordi en oljeembargo skader Putin mye mer

I lys av krigen i Ukraina, som har pågått i to uker, har USA innført et forbud mot import av olje, gass og kull fra Russland. Tyskland diskuterer også en mulig slutt på sin russiske gassimport, selv om en europeisk oljeembargo ville ramme Russland mye hardere.

I fjor tjente Russland rundt 180 milliarder dollar på oljeeksport. Aritmetisk legges det til en halv milliard dollar hver dag. På den annen side genererte Russland bare 62 milliarder dollar i gassinntekter i 2021. Hvis Vesten virkelig ønsker å skade Putin, må de klare seg uten russisk olje i stedet for å stoppe gasskjøp.

Oljeeksport er viktig for krigskasten

Inntekter fra oljeeksport er svært viktig for den russiske kassa: Mange av oljeeksportørene er russiske statseide selskaper og gir overskuddet til Kreml. «Den russiske staten mottar ekstra inntekter fra skatter på oljesalg og produksjon – dette er en viktig komponent i det russiske budsjettet», sier Artem Kochnev fra Wien-instituttet for internasjonale økonomiske studier i det tyske publiseringsnettverket (RND).

Til sammen 8 prosent av den russiske statens inntekter kommer fra oljeavtaler, hvorav omtrent halvparten kommer fra avtaler med EU, USA og G7-landene. Hvis statene i det globale Vesten sluttet å kjøpe olje fra Putin, ville Russlands bruttonasjonalprodukt falle med fire prosent. Kochnev antar at Russland kan bruke sine reserver til å kompensere for disse tapene i omtrent tre år. «Etter det vil staten enten måtte låne eller kutte i offentlige utgifter.» Men Russland kan også gå tom for penger tidligere fordi mange av landets reserver på utenlandske kontoer er frosset.

En tredjedel av Tysklands oljebehov kommer fra Russland

Tyskland dekker en tredjedel av oljebehovet fra Russland, resten kommer fra Norge og EU-land. Andre land i Europa er betydelig mer avhengig av russisk olje. Før krigen i Ukraina eksporterte Russland 4,5 millioner fat råolje til Europa hver dag. Ved en oljeembargo kunne Kina og India kjøpe mer olje fra Russland, men ikke oppveie de store mengdene for Europa. «Kina er klar over Russlands urolige situasjon og vil presse oljeprisen kraftig,» mener Kochnev. Hvis Russland fortsatt ønsker å selge olje, kan det bare gjøre det godt under markedsprisen.

Jürgen Matthes ved det tyske økonomiske instituttet i Köln påpeker imidlertid at det alltid vil være kjøpere av olje til dumpede priser. – Noen fremvoksende land har knapt råd til å klare seg uten billig olje, sier han til RND. Men det er nesten umulig for Russland å kvitte seg med så mye olje som det har gjort til nå. Videre kan vestlige stater innføre sekundære sanksjoner: Hvis et selskap kjøper olje fra Russland, bør det ikke lenger gjøre forretninger med Vesten. Lignende regler eksisterte allerede for sanksjoner mot Iran.

Hvilken prisøkning kan og ønsker vi å ha råd til

Matthes spår at oljeprisen vil fortsette å stige eller i det minste holde seg svært høy ved en eventuell embargo. «Så vi må spørre oss selv hvilken prisøkning vi kan og ønsker å ha råd til.» Hvis andre land øker produksjonsvolumet, kan dette dempe prisøkningen. Norge kan ikke øke oljeproduksjonen så raskt, men Saudi-Arabia kan. Økonom Kochnev tror derfor det er mulig at OPEC-landene ønsker å ta markedsandeler fra Russland og øke leveringsvolumet på kort sikt. De ville ha muligheten til det.

Selv om en oljeembargo ville ramme Russland hardt, holder den føderale regjeringen seg til olje fra Russland. Føderal økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) advarer om at forsyningskjeder kan kollapse og mange mennesker kan bli arbeidsledige. Han frykter også at Tyskland ikke vil være i stand til å holde en lengre embargo på lang tid. Selskaper som kjemikaliegruppen BASF er imidlertid sikre på at de kan dekke oljebehovet uten Russland. Det blir vanskeligere for europeiske land som Bulgaria, som er avhengig av billig olje fra Russland. De frykter at de ikke har råd til en EU-energiembargo.

RND