POLITIKK og fotball henger vel ikke sammen?
Verdens styrende organ FIFA og dets europeiske avdeling UEFA har vært kjent i årevis for sin harde holdning til visning av politiske emblemer og bannere.
Men du hadde kanskje ikke gjettet det hvis du var vitne til den massive visningen av ukrainske flagg og fredsemblemer på toppfotballkamper i Europa forrige uke da fans, spillere og klubber kom sammen etter den russiske invasjonen.
Ingen så ut til å slå et øyelokk da den siste Champions League-kampen mellom Bayern og FC Salzburg hadde ukrainske flagg på hvert hjørneflagg.
Toppkamper i Tyskland og Nederland fulgte etter – med en Bundesliga-kamp som fortsatte selv med et CND-emblem på hjørneflagget.
Når det gjelder spillerne selv, prydet stjernene i toppkampene i Europas toppligaer seg med ukrainske flagg.
Bayern-skipper Manuel Neuer hadde fargene til det ukrainske flagget på armbåndet denne uken.
Følelsene deres ble gjentatt av supportere på de fleste toppkamper over hele Europa, der supportere viste ukrainske skjerf og flagg eller modifiserte bannere.
Liverpool-fans viste et ukrainsk flagg med ordene «You’ll Never Walk Alone» skrevet på under helgens kamp med West Ham.
Alt dette virker langt unna da Celtic-fans ble dømt TO GANGER av UEFA for å ha vist det palestinske flagget i Champions League-kamper.
De ble bøtelagt rundt 16 000 pund for å ha vist et flagg i Murrayfields Champions League-kvalifiseringskamp mot KR Reykjavik i 2014.
Dette ble fulgt av en bot på £8 619 fra UEFA i september for å ha vist hundrevis av palestinske flagg mot det israelske laget Hapoel Beersheba, fansen skyndte seg å betale boten og overlevere en sum til seks sifre til ulike palestinske veldedige organisasjoner.
Barcelona har også havnet i varmt vann med UEFA for å vise det katalanske flagget i Champions League-kamper, inkludert 2015-finaleseieren over Juventus.
Ved slike anledninger kan UEFA iverksette disiplinære tiltak mot lag i henhold til artikkel 16.2 i deres disiplinærbestemmelser, med ordlyden nå oppdatert til «bruk av gester, ord, gjenstander eller andre midler for å overføre en provoserende melding som ikke er egnet for sportslig praksis «. begivenhet, inkludert provoserende meldinger av politisk, ideologisk, religiøs eller krenkende karakter. »
Nøkkelen her ville være «provoserende» – da visningen av palestinske flagg i en kamp mot israelske motstandere absolutt kunne vært betraktet som sådan, slik det var da Hoops-fansen ble bøtelagt 12 500 pund for «ulovlige bannere» rettet mot Lazio og deres fans i 2019.
Å vise det ukrainske flagget ved disse anledningene kan derimot ikke betraktes som «provoserende».
På samme måte som UEFA bestemte seg for ikke å iverksette tiltak mot den samme Manuel Neuer da den tyske skipperen bar et pro-LGBTQ-regnbuearmbånd under en EM 2020-kamp mot Ungarn.
UEFA satte i gang sak mot Neuer ved denne anledningen for et mulig brudd på lov 4 i spillets lover som sier: Pakken må ikke ha noen politiske, religiøse eller personlige slagord, uttalelser eller bilder.
«Spillere må ikke avsløre undertøy som viser politiske, religiøse, personlige slagord, uttalelser eller bilder, eller andre annonser enn produsentens logo.»
Mens Neuers handling ble tolket som en tilslørt graving mot Ungarns president Viktor Orban som nylig hadde innført lovgivning sett på som anti-LHBTQ, avgjorde UEFA til slutt: «Regnbuebandasjen vurderes som et tegn på støtte til mangfold og derfor for en god sak. .»
Men det etterlater fortsatt Fifa og UEFA åpne for anklagene om å være subjektive med sin bruk av fotballens «gode formål» – en holdning som kan testes hvis en gruppe supportere, for eksempel, hadde et russisk flagg.
En pågående kamp med Barcelona – som har kjempet med UEFA om fansenes rett til å vifte med katalanske uavhengighetsflagg – kan være delvis ansvarlig for den politiske lettelsen til klubbens styrende organ på dette.
La Liga-gigantene var i ferd med å ta UEFA til Den europeiske voldgiftsdomstolen for idrett for å anke bøtene.
De ble enige om å revidere reglene deres samme uke som FIFA bøtelagt SFA og England, Wales og Nord-Irland for å ha på seg valmue.
En uttalelse fra UEFA i 2016 lød: «Vi anerkjenner at reglene for internasjonal fotball som forbyr politiske uttalelser ikke er hugget i stein.
«De kan og bør utvikle seg for å gjenspeile naturen til samfunnet vi lever i, hvor ytringsfrihet generelt er en verdi som skal støttes og vernes.»
Etter å ha kritisert valmueavgjørelsen, endret FIFA ordlyden i sine spillerbekledningslover for å tillate valmuen, eller lignende «autoriserte slagord, uttalelser eller bilder» hvis motstridende lag og konkurransearrangøren var avtalt på forhånd.
FIFAs holdning endret seg ytterligere i fjor da spillere i Tyskland postet slagord som støttet protestene etter responsen på George Floyds død, med president Gianni Infantino som sa at spillerne fortjente «applaus ikke straff».
Da norske stjerner protesterte mot menneskerettighetene i Qatar, sa Fifa: «FIFA tror på ytringsfrihet og fotballens kraft som en kraft for det gode.
«Ingen disiplinærsak angående denne saken vil bli satt i gang av FIFA.»
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»