Frykt for krig: folk søker tilflukt på metrostasjoner

topthemen

25.02.2022 00:07, — trykt vare Send en epost

Kiev/Moskva (dpa) – Tusenvis av mennesker søkte tilflukt på metrostasjonene i Kiev, den ukrainske hovedstaden, torsdag kveld. Ordfører Vitali Klitschko oppfordret innbyggerne til å gjøre det.

Bilder fra den østlige byen Kharkiv viste folk som lå med tepper på gulvet på en t-banestasjon. Mange hadde med seg vannflasker og mat.

Gatene i Kiev var nesten øde om kvelden, melder en korrespondent fra det tyske pressebyrået. Bare noen få biler ble sett på gatene. Et portforbud var i kraft for første gang siden klokken 21.00 CET. Ikke desto mindre var Kiev fortsatt opplyst som vanlig, inkludert severdigheter som Saint Sophia Cathedral, som er under UNESCO-beskyttelse, og Golden Gate.

I tillegg sender alle TV-kanaler kun public service TV-programmer med tilsvarende informasjon.

Folk flykter fra Kiev

I frykt for et enda større russisk angrep på Ukraina er det mange som flykter fra hovedstaden Kiev.

Slovakia, som deler direkte grense med Ukraina, opplever en økende strøm av reisende fra Ukraina. Det slovakiske tollvesenet meldte på kvelden at det bør forventes ventetider på opptil åtte timer ved grenseposten Vysne Nemecke. Politiet og innenriksdepartementet ønsket fredag ​​å frigi mer spesifikk informasjon om antall personer som reiser inn i landet. Ved middagstid beskrev de situasjonen ved grenseovergangene til Ukraina som rolig.

Lange køer har dannet seg foran minibanker i Kiev, som rapportert av en lokal korrespondent fra det tyske pressebyrået. Bildene viste også lange søyler med biler. Andre prøvde å flykte fra metropolen med tog. Mange mennesker fylte opp mat og drikkevann. Tilsynelatende er det frykt for at tilbudet i verste fall skal kollapse.

Ifølge ukrainske myndigheter får imidlertid ikke mannlige ukrainske statsborgere mellom 18 og 60 år forlate landet på grunn av unntakstilstanden som er innført.

Tusenvis flykter

Ifølge foreløpige anslag fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), er 100 000 mennesker allerede på flukt fra Ukraina. «Det har tydeligvis vært betydelig forflytning i landet, og det er bevegelse mot grenser og til utlandet,» sa en UNHCR-talskvinne i Genève torsdag kveld.

Republikken Moldovas president Maia Sandu tvitret på kvelden at mer enn 4000 mennesker hadde krysset grensen fra Ukraina torsdag. Regjeringen opprettet mottaksleirer nær Palanca og Ocnița. «Våre grenser er åpne for folk fra Ukraina som trenger et trygt opphold eller ønsker å reise,» skrev hun på SMS-tjenesten.

Ifølge FNs organisasjon for migrasjon (IOM) er mer enn 1,4 millioner mennesker allerede på flukt i Ukraina etter åtte år med konflikt. «Eskaleringen vil forverre humanitære behov og forverre lidelsene til millioner av familier,» sa IOMs generaldirektør António Vitorino. Organisasjonen står klar til å hjelpe de som trenger det, i nært samråd med myndigheter og partnere.

Bekymring over den humanitære krisen

Det europeiske kontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for velferden til berørte sivile i Ukraina. Enhver ytterligere eskalering i konflikten kan føre til en humanitær katastrofe i Europa med mange dødsfall og ytterligere skade på allerede sårbare helsesystemer, sa WHO til Europa torsdag.

«Helsearbeidere, sykehus og andre fasiliteter bør aldri være målrettet og bør kunne fortsette å møte helsebehovene til lokalsamfunn,» sa organisasjonen. Beskyttelse av sivile er en forpliktelse nedfelt i internasjonal humanitær rett.

Fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har den russiske militæraksjonen dramatiske konsekvenser for lokalbefolkningen. «En humanitær krise er i ferd med å dukke opp,» sa OSSEs generalsekretær Helga Schmidin Wien. En flom av mennesker vil flykte mens det ikke vil være noen fungerende grunnleggende tjenester for de som er igjen, sa den tyske diplomaten til et møte med parlamentarikere fra de 57 OSSE-landene.

FNs flyktningorgan, UNHCR, har også uttrykt dyp bekymring. – De humanitære konsekvensene for sivile vil være ødeleggende, sa UNHCR-sjef Filippo Grandi, uten å nevne den russiske invasjonen. Organisasjonen oppfordret nabolandene til å holde sine grenser åpne for folk som søker trygghet og beskyttelse. UNHCR står klare til å bistå Ukraina og nabolandene.

Flertal for å ta imot flyktninger

Tre av fire tyskere går inn for å ta imot ukrainske flyktninger som kan bli utvist fra hjemlandet etter den russiske invasjonen. Bare et fåtall, nemlig 15 %, nekter å bli tatt med, viser en forsa-måling bestilt av RTL og ntv torsdag. Ifølge dette er det kun AfD-tilhengere (61 %) som mener at Tyskland ikke bør ta imot ukrainske flyktninger.

Tyskland: ingen store luftbevegelser ennå

Det føderale politiet forbereder flyktninger fra Ukraina ved den tysk-polske grensen. Så langt er ingen fordrevne fra Ukraina funnet ved grensen, sa en talskvinne torsdag. Den føderale regjeringen ser ennå ikke betydelige flyktningbevegelser, men tilbyr allerede ikke-byråkratisk støtte og bistand. – Vi forutsetter bare flukt og deportasjon innenfor Ukraina, sa innenriksminister Nancy Faeser (SPD) torsdag i Berlin. Det finnes foreløpig ingen konkrete tall på mulige flyktningebevegelser til naboland eller til Tyskland.

En representant for den polske regjeringen informerte henne om morgenen at et stort antall flyktninger ennå ikke var kommet. Foreløpig har ikke nabolandet etterlyst noen ekstra støtte fra Tyskland. Ifølge ministeren tilbød hun medisinsk hjelp og tjenester fra THW.

Ukrainske statsborgere med biometrisk identitetskort kan reise inn i Tyskland uten visum og deretter nyte en 90-dagers oppholdsrett. Faeser sa at den fremtidige statusen til mulige ukrainske krigsflyktninger i EU vil bli koordinert innenfor EU.

– I praksis mislykkes imidlertid ofte innreise på grunn av kravet om biometrisk pass, sier Clara Bünger (til venstre), medlem av Forbundsdagen. Dette formelle kravet, som ikke engang halvparten av ukrainerne oppfyller, må suspenderes umiddelbart.

DRK gir hjelp

Det tyske Røde Kors (DRK) forbereder seg på omfattende hjelpetiltak for sivilbefolkningen i Ukraina. Alt vil bli gjort for å beskytte liv og sørge for de som trenger det, sammen med Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne, sa DRK-president Gerda Hasselfeldt i «Rheinische Post» i Düsseldorf.

Siden 2017 har DRK støttet mennesker som bor nær kontaktlinjen i det østlige Ukraina med månedlig kontanthjelp. En nødhjelpsekspert fra DRK har vært i Kiev siden forrige uke for å forberede et betydelig DRK-bidrag til det ukrainske Røde Kors-beredskapsplanen, slik DRK rapporterer på Internett.

Norge øker nødhjelpen til Ukraina

Norge øker nødhjelpen til Ukraina med 200 millioner norske kroner (ca. 20 millioner euro). Det meldte statsminister Jonas Gahr Støre torsdag på en pressekonferanse i Oslo.

«I dag våknet vi opp til krig i Europa», sa Støre om den russiske invasjonen av Ukraina. Det har lenge vært frykt for at Russland kan sette i gang et massivt militært angrep på Ukraina – og det er akkurat det som skjer nå. «Det er også et angrep på et fritt og demokratisk Europa.» Norge vil som ikke-EU-land slutte seg til de planlagte EU-sanksjonene mot Russland.

© dpa-infocom, dpa:220224-99-260222/38