EUs myndigheter: milliarder i skade fra ekstreme værforhold | fri presse

Mellom 1980 og 2020 var de totale skadene i de 27 EU-landene pluss Sveits, Norge, Island, Liechtenstein og Tyrkia mellom 450 og 520 milliarder euro (regnet i 2020-priser), rapporterte byrået torsdag. analyse.

Omtrent tre prosent av alle ekstremværhendelser anslås å ha vært ansvarlige for hele 60 prosent av alle økonomiske tap, skrev den København-baserte EU-myndigheten. Bare en kvart til en tredjedel av skadene var forsikret. Antall dødsfall fra ekstreme værhendelser av denne typen varierte fra 85 000 til 145 000 i løpet av denne perioden, mer enn 85 prosent av disse skyldtes hetebølger som den ødeleggende i 2003.

Tyskland hardt rammet

Ifølge EEA opplevde Tyskland, som det mest folkerike medlem av EU, den høyeste samlede økonomiske skaden av alle 32 analyserte stater. I Forbundsrepublikken utgjorde de i løpet av de 41 årene fra 1980 til 2020 rundt 110 milliarder euro. Frankrike og Italia fulgte etter. Tapene per innbygger var høyest i Sveits.

Enkeltstater kan imidlertid ikke klandres, som Wouter Vanneuville, som driver med økonomien i klimatilpasning ved EØS, påpeker. Det høye antallet skader de siste fire tiårene betyr ikke nødvendigvis at et land ikke har tilpasset seg godt nok til ekstreme værhendelser. «Det er en enorm tilfeldig effekt i ekstreme hendelser,» sa han. Noen land er mer utsatt for dette enn andre. Det er ikke noe å si hvilke EU-land som er best forberedt på dette.

katastrofer øker

I følge World Weather Organization (WMO) har antallet klimarelaterte katastrofer økt globalt de siste 50 årene. Skadene har økt, men dødsfallene har gått ned. Det er foreløpig ikke mulig å se en klar trend mot høyere skadetall i Europa fra EØS-analysen. Det forventes imidlertid å øke over tid, delvis fordi det er flere økonomiske ressurser i kystområder som er utsatt for flom, sa EØS-ekspert Vanneuville.

Samtidig må det tas med i betraktningen at ekstremværhendelser vanligvis skjer helt tilfeldig og at det også gjøres mye over hele Europa for å tilpasse seg klimaendringene. Alle EUs medlemsland har nå tilpasningsstrategier eller -planer. «Grunnen til at du ikke ser en trend er ikke fordi klimaendringene ikke er ekte, det er fordi det allerede er iverksatt mye handling,» sa Vanneuville.

I analysen baserte EEA seg på to databaser fra Munich Re-forsikringsselskapet med base i München og tenketanken Risklayer med base i Karlsruhe. Det teller i hovedsak stormer, flom, skogbranner, hetebølger og kalde bølger, samt kraftig regn og tørke som ekstremvær og klimahendelser. Jordskjelv og vulkanutbrudd er ikke inkludert – selv om de også er naturlige farer, er de ikke relatert til vær og klima. (Dpa)