Med gaffatape og tanker om svømming forandret Wassberg skiverdenen

De to siste skirennene ved vinter-OL 2022 er begge fristil. Skeit som vi sier nå.

– I dag er det skøyting, ble det sagt før slike konkurranser på 80-tallet, det kan du høre på Youtube.

En av de varige mytene i sportens historie er at Bill Koch oppfant skøytestilen.

Det amerikaneren gjorde var å se hva langrennsløpere gjorde og kopierte. De holdt den ene skien i de merkede bakkene, la ut den andre skien og dyttet den unna. Koch fulgte etter og brukte stilen i mye større konkurranser.

Bill Koch skapte en trend som har blitt det mest avgjørende problemet innen ski til dags dato:

Skal du få lov til å skate eller ikke?

Det er vanskelig å finne hvem som har laget skatestilen.

Norske Bjarne Nilssen vant det tyske mesterskapet i 1900 med en stil publikum aldri hadde sett. De så ut som ham da de gikk på skøyter.

Det er bilder på landsmannen Johan Grøttumsbråten ved skøyter med ett bein. Her snakker vi om en olympisk ski- og nordisk kombinasjonsvinner på 1920- og 1930-tallet.

Skal du finne skøyting på det historiske skikartet, må du søke videre med skiorienterne.

Finske Pauli Siitonen kom fra skiorientering og skøytet på de lange løypene. Men nå holdt han en ski i sporet. Andre langrennsløpere har sett og testet.

Dette så Bill Koch da han ble invitert til et løp i Sverige vinteren 1980.

I løpet møtte den sterkeste av den ordinære verdenscuppen de beste av langløpene. Løpet gikk på sjøene og da langrennsløperne skøytet av gårde, hadde ikke de tradisjonelle skiløperne en sjanse.

Mens alle så det samme, var det bare Bill Koch som brakte teknologien til vanlig skirenn.

Ved VM i Oslo i 1982 tok han bronse med ettbeins skøyte. Han dro på lette fester så raskt at arrangørene mente timingen var feil.

Allerede til neste sesong det var den rullende snøballen. Stadig flere skiløpere har testet skatestilen. Noen ganger med ett ben, noen ganger med begge.

Den som kontrollerte sporten visste ikke hva de skulle gjøre.

De har gjort mye for å stoppe utviklingen og beskytte klassisk racing. De prøvde smale løyper, garn langs løypene og områder hvor man ikke kunne gå på skøyter.

Ved sesongstart i Davos vinteren 1984-1985 innkalte Bengt-Erik Bengtsson til møte. Svensken var ny president for lengdeseksjonen i det internasjonale skiforbundet, FIS, og samlet ledere og skiløpere for å diskutere den infiserte situasjonen.

Thomas Wassberg var til stede på møtet og en av hovedpersonene da skisporten var hans største valg.

– Ja, jeg var i den hitteren, ja, sier han til DN i forbindelse med OL 2022.

Hvis det er flere måter å svømme på, bør du også kunne ha flere måter å gå på ski.

På det møtet i Davos han ga Wassberg en lapp til Bengtsson. Beskjeden kan ha hørtes for sprø ut til å bli sagt høyt. Men det var en fremtidsvisjon som snart skulle bli en realitet.

Wassberg foreslo å dele langrenn i to stiler. En klassiker og en skøyte.

– Jeg tenkte mye på det på den tiden og så tenkte jeg at det som er fasen, det er forskjellige svømmemetoder å konkurrere i, så man bør også kunne ha forskjellige måter å gå på ski, sier Wassberg.

På slutten av sesongen, i mars 1985, hadde Wassberg den neste ideen som drev skisporten inn i en ny æra.

– Slippet var Holmenkollen. Da Wassberg teipet skiene og dro teipen oppå, sier Torgny Mogren.

Han var en del av det samme landslaget men han kjente ikke til Thomas Wassbergs tanker før løpet.

– Nei, det ante jeg ikke, sier Mogren. Jeg hadde ikke hørt at den skulle løpe med veggen oppå vanlig brun pakketape.

Men det var det som skjedde.

– For ikke å gå på skøyter satte Fis mange hindringer og regler i alle verdenscupkonkurranser, sier Wassberg om det som tente ideen.

Wassberg syntes reglene var gale, men de etterlot seg også et tomrom. Noen skiløpere har prøvd å stake på ufortøyde ski i de skøytefrie sonene, men det fungerte ikke. Thomas Wassbergs plan fungerte mye bedre.

Et telegram fra det internasjonale nyhetsbyrået UPI opplyser at Thomas Wassberg umiddelbart etter å ha vunnet sesongens siste konkurranse sa:

– Jeg vant med et taktisk grep. Jeg gikk på mysetape under skiene. Etter siste sone koblet jeg ut båndet og dro hjem med en fantastisk glid.

– Dette viser at sonene er galskap. Jeg kommer ikke til VM neste år hvis de blir.

Den første tanken var at «det er ingen mulighet i verden for at jeg kan skate en hel konkurranse».

Sonene forble neste sesong, men fremfor alt fordi reglene må finpusses. I mai 1986 bestemte FIS seg for å dele langrenn i to deler. Helt etter Wassbergs idé.

Skiprodusentene var raskt ute med nytt utstyr. De hadde klargjort kortere ski med lavere spenn.

Byttet gikk ofte bra også for sjåførene.

– Den første tanken var at «det er ingen mulighet i verden for at jeg kan skate en hel konkurranse». Når du først begynte å trene og fikk riktig muskulatur, var det lettest mulig, minnes Torgny Mogren.

– Jeg hadde spilt mye hockey og skøytet mye og jeg var god. Det er mulig at den kollapset. Jeg hadde også lett for å ta i bruk teknologien, finne vinkler og bruke innsatsene godt.

Til tross for skatestilen er betydelig yngre enn klassikeren, med teknologi har mye skjedd.

SVT-ekspert Anders Blomquist konfronterer hvordan det var da han, Mogren og Wassberg konkurrerte i skøyter.

– I dag er du mye mer fokusert på kjøring. Kraften kommer fra topp til bunn på en annen måte. Du var en gang mye bredere i kjøringen. Den gang var det bindinger og støvler som ikke ga den samme støtten og som ikke kunne bygge et slikt trykk som de gjør i dag.

I Sentral-Europa er det mye mer vanlig at idrettsutøvere skater enn å gå klassisk.

Så hva velger legender som Thomas Wassberg og Torgny Mogren når de går i dag? Varierer. Mye avhengig av været.

– Nå som man ikke fortsetter å beite konstant, hender det at jeg går på skøyter når det var null før.

Alle som gjetter riktig sitat kan ta en kopp blåbærsuppe fra Eldris. Og velger du riktig dag (eller natt), kan du også skate der.

For eksempel er Åpen bane på mandager åpen for både klassisk og skate. Vasaloppsarrangører gjør i Wassberg.

For å vite mer:

Hva skiller en god skiløper fra de beste?