10-årsjubileet for Utoya-massakren

Den 22. juli 2011 skjøt og drepte den norske høyreekstremisten Anders Behring Breivik 69 mennesker, de fleste unge mennesker, som deltok på en tradisjonell sommerleir for unge arbeidere på den norske øya Utoya på i underkant av halvannen time. Han hadde tidligere drept åtte personer med en bombe i Oslo regjeringsdistrikt.

Brutaliteten og grusomheten ved handlingene har imponert seg dypt i nordmenns kollektive hukommelse. Også i dag er spørsmålet om hvordan man kan forhindre at folk blir viklet inn i rasistiske ideologier og konspiratoriske fortellinger politisk, forebyggende og også i rettshåndhevelse og dermed blir voldelige kriminelle, ofte skjult i internetts anonymitet.

Statsviteren Tobias Etzold, ekspert på Nord-Europa ved Universitetet i Trondheim, oppsummerer det: Selv ti år etter massakren er rettssakene fortsatt uforståelige. Samtidig er samfunnet delt på mange måter: Diskusjonen om det var et angrep på hele det norske samfunnet eller om det var handlingen til en forvirret og ensom gjerningsmann gjorde minnet til ofrene tåkete.

I manges øyne er den politiske debatten rundt spørsmålet om høyreekstremisme ikke tilstrekkelig utviklet. De høyrepopulistiske partiene og Fremskrittspartiet ville derimot ha stått imot en dypere politisk evaluering og ville fortsatt vite hvordan de skulle bruke frykten for migranter eller et utsalg av velferdsstaten.

Norge og massedrap – ti år etter Breivik-handlingen
Den høyreekstreme drapsmannen Anders Breivik ble myrdet 22. juli 2011 i regjeringsdistriktet i Oslo og utførte deretter en massakre i en ferieleir på Utøya. 77 dør stort sett unge. Et nasjonalt traume til dags dato.

Intervjuet i sin helhet

Bastian Rudde: Herr Etzold, hvordan ser du på stemningen i dag på 10-årsdagen for angrepene i Norge?

Tobias Etzold: Stemningen her i Norge er alvorlig, men rolig vil jeg si. Som individ og fremmed – som meg utlending i Norge – får man ikke mye av det direkte i sitt personlige miljø, umiddelbart, men temaet får mye oppmerksomhet, norsk radio sender minnebegivenhetene utover dagen. Og du ser og hører om og om igjen at mange fortsatt ikke klarer å fatte datidens hendelser, at datidens hendelser fortsatt gir gjenklang og til og med vekker sterke følelser over hele landet. Fordi på en eller annen måte hele landet har blitt påvirket på en eller annen måte, alle regioner i landet, så vil klokkene ringe over hele landet ved middagstid for å minnes hendelsene fra den tiden.

Tvist om et minnesmerke på Utoya

Rudde: En slik markering som i dag tjener blant annet til å skape samhørighet. På den annen side hadde angrepene og behandlingen av dem et visst potensiale for splittelse i Norge. For eksempel var det en langvarig rettslig strid om et minnesmerke på Utøya som skulle innvies i dag.

Kritikken var, for å si det litt tilfeldig, at man ikke vil at hendelser stadig skal huskes i øynene. Hvor mye skygger disse diskusjonene på minnet til ofrene?

Etzold: Du ønsker ikke engang å skape lokalt påvirket turisme. Disse diskusjonene om dette temaet, men også om mange andre temaer, skygger mye på minnet til ofrene, vil jeg si. Samfunnet er delt på en viss måte, ikke bare når det gjelder minnesmerket eller minnesmerket, men generelt når det gjelder å håndtere datidens hendelser. Til å begynne med var det en relativt sterk følelse av solidaritet, men det ga snart plass til svært forskjellige individuelle interesser og oppfatninger av situasjonen og hendelsene. Noen som daværende norske sosialdemokratiske statsminister Jens Stoltenberg oppfattet angrepene som et angrep på hele det norske samfunnet, på norske verdier, på det norske samfunnet. Andre har begrenset det til SV, Socialdemokratisk Ungdomsorganisasjon og deres verdier, men ikke til hele det norske samfunnet. Andre kaller det en skam, en handling av en forvirret individuell gjerningsmann som ikke representerer hele det norske samfunnet.

Strengere lover og bedre bistand til ofre

Rudde: Vi kommer til det punktet jeg allerede har vært inne på. Politiske konsekvenser, forebygging, bedre rettshåndhevelse: Har Norge lært nok av det som skjedde 22. juli 2011?

Etzold: Jeg mener det må skilles på den ene siden, på det mer administrative, byråkratiske og politiske nivået. Vel, det var en etterforskning for noen år siden, den handlet mest om hvordan politiet fungerer i politiet. Den gang ble politiet også beskyldt for å ha gjort alvorlige feil, de var ikke der fort nok, de hadde ikke helikoptre tilgjengelig. Det har skjedd mye i denne retningen, bedre utstyr for politiet, men det er fortsatt personellproblemer hos norsk politi. Strengere lover, bedre bistand til ofre. Vel, det har skjedd mye i den retningen, men den politiske revurderingen, den politiske debatten om spørsmålet om høyreekstremisme, hva det betyr for landet, hvordan det kan holdes oppe over tid, har eksistert bare i begrenset grad. Og dette fører igjen til den nevnte oppdelingen av landet. Noen spør, sosialdemokratene spør sterkt, at det bør tenkes mer politisk. Andre på det mer konservative høyrespekteret holder på.

Berlinale-filmen «Utøya 22. Juli»
Filmen «Utøya 22. juli» kroniserer Anders Breiviks angrep på en ferieleir i Norge i 2011. «Tagesspiegel»-filmkritiker Christiane Peitz sier han er flink til å formidle noen ganger meningsløs handling i møte med trussel.

Høyrepartiene fortsetter å utnytte dette

Rudde: Du snakker om politikk, inntil nylig var det høyreorienterte Fremskrittspartiet involvert i regjeringen i Norge. Retorikken til slike partier blir sett på som en mulig grobunn for påfølgende voldsforbrytere. Hvordan forklarer du at disse partiene fortsatt er ganske vellykkede, selv i andre nordeuropeiske land?

Etzold: Det må åpenbart skilles mellom høyreekstremisme og høyrepopulisme. Men i noen tilfeller har dette ikke skjedd, og det er grunnen til at de høyrepopulistiske partiene og Fremskrittspartiet har motarbeidet en sterkere politisk revurdering, fordi de anser sine bekymringer helt berettiget, men ikke beskriver dem som høyreekstreme og ikke slik. udemokratisk. Partiet har en sterk posisjon i Norge, med over 20 prosent allerede i førangrepsvalget. Dette avtok litt senere, men hun klarte i hvert fall å komme inn i regjeringen i 2013 og var med i regjeringen i 2020. Frykt for migrasjon, frykt for globalisering, jeg tror dette er de viktige sakene, frykt for livets slutt.velferd stat, som spesielt utlendinger benytter seg av, dette er de viktige sakene som høyrepartiene i Nord-Europa nyter godt av.

Rudde: For å konkludere, hvor stor er frykten for å etterligne handlinger i Norge?

Etzold: Ja, det er en viss frykt: hvor stort potensialet er kan bare gjettes. Men som du sa før: det finnes nettverk av høyreekstreme, spesielt på internett, som opererer i mørket, hvor man egentlig ikke vet hva de driver med, hva de holder på med, hvor store de er. Dette har eskalert igjen her i Norge.

Uttalelsene til våre samtalepartnere gjenspeiler deres synspunkter. Deutschlandfunk godtar ikke uttalelsene fra sine samtalepartnere i intervjuer og diskusjoner.