Valletta (dpa) – Antallet asylsøknader registrert av EU har nådd sitt høyeste halvårlige nivå siden flyktningkrisen 2015/2016. Fra januar til slutten av juni ble det mottatt rundt 519.000 søknader i EU-stater samt Norge og Sveits, som det europeiske asylbyrået EUAA meldte i Valletta, Malta. Dette er en økning på 28 prosent sammenlignet med første halvår 2022 og den høyeste verdien på syv år.
Byrået anslår at mer enn 1 million søknader vil bli registrert fra land som Afghanistan og Syria totalt i 2023 hvis den nåværende trenden fortsetter. EUs mål var faktisk å unngå dette. De fleste søknadene, nesten en tredjedel (30 %), ble mottatt i Tyskland, etterfulgt av Spania og Frankrike.
Asylreform på vent
Denne utviklingen kan særlig forklares med at EU-statene ennå ikke har klart å vedta en omfattende reform av det europeiske asylsystemet. Nylig gikk et flertall av innenriksministrene ut for å styrke gjeldende regler for å begrense ulovlig innvandring. Det er imidlertid usikkert om dette faktisk vil skje, da de fortsatt må koordineres med Europaparlamentet.
Spesielt kontroversielt er det at asylsøknader fra migranter fra land med en anerkjennelsesprosent på under 20 prosent nå ville måtte behandles ved EUs ytre grenser innen tolv uker. I denne perioden vil personer som søker beskyttelse bli tvunget til å oppholde seg i strengt kontrollerte mottak. Alle som ikke har mulighet til asyl må sendes tilbake umiddelbart.
Forhandlinger anses som vanskelige. Den føderale regjeringen er bekymret for at standardene for beskyttelsessøkere er for lave og fortsetter å jobbe for å sikre at barn ikke holdes i fengselslignende forhold.
Inntak av flyktninger bør bli obligatorisk
Polen og Ungarn ønsker på sin side ikke å bli tvunget til å vise solidaritet med land som Italia og Hellas, hvor mange migranter kommer. EUs planer slår fast at opptak av flyktninger ikke lenger skal være frivillig, men heller obligatorisk. Land som ikke ønsker å ta imot flyktninger bør betale penger for å kompensere. Dette spørsmålet forventes også å spille en stor rolle i valgkampen for det europeiske valget neste juni.
I fjor holdt det tallet seg i underkant av en million, med 996.000 søknader. Mye høyere tall ble registrert i 2015 (1,4 millioner) og 2016 (1,3 millioner). Dette inkluderer ikke de anslagsvis fire millioner ukrainere som søkte tilflukt med midlertidig beskyttelse i EU etter Russlands angrepskrig.
© dpa-infocom, dpa:230905-99-79934/9
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»