Professor Drake presenterer politisk polarisering ved Marshalltown Public Library | Nyheter, sport, jobber

Marshalltown Public Library var vertskap for et program søndag av professor Goldford med tittelen «Political Polarization: It’s Ugly and There’s No End in Sight.» Det ble tilbudt gjennom Humanities Iowa og State Historical Society of Iowa.

Etter valget i 2020 gikk USA inn i «en urovekkende og potensielt farlig æra» i nasjonal politikk, ifølge Goldford, som forklarte at han trodde det ikke begynte og ikke ville ende med presidentskapet til Donald Trump.

Statistikken er talende: 65 % av velgerne sier at de alltid/ofte føler seg utslitt når de tenker på politikk, og 55 % føler seg alltid/ofte sinte. Motsatt føler 56 % av velgerne seg sjelden eller aldri optimistiske når de tenker på politikk, og 78 % føler seg sjelden/aldri begeistret.

Krisepunkter inkluderer erstatningen av begrepet «motstandere» med begrepet «fiender», radikaliseringen av GOP og vedvarende politiske feillinjer, ifølge Goldford.

BIDRAGTE FOTO – Utenfor arrangementet ledet Green Mountains John Worden, til venstre, avbildet med representant Sue Cahill (D-Marshalltown), til høyre, en enmannsprotest og holdt et skilt med «MPL-sensurer».

Nesten 60 % av demokratene ser på republikanere som bare «motstandere», mens nesten 60 % av republikanerne ser på demokrater som «fiender». Omtrent 40 % av demokratene ser på republikanerne som «fiender», og en tilsvarende prosentandel av republikanerne ser på demokratene som «motstandere».

Trusler om vold mot medlemmer av kongressen er også et talende tall. De firedoblet seg i løpet av Donald Trumps første år i embetet, fra færre enn 300 til 3390, og mer enn doblet seg i 2020. Etter 6. januar ble trusler om vold eller død mot medlemmer av kongressen anslått av Capitol Police til mer enn 10.000.

En annen interessant statistikk har å gjøre med forskjeller i partikoalisjoner: 63 % av republikanere og republikansk-tilbøyelige uavhengige anser seg som konservative, mens bare 32 % av denne gruppen kaller seg moderate. Bare 3 % sier de er liberale. Blant demokrater og demokratiske uavhengige anser 46 % seg som liberale, 45 % sier at de er moderate, og 8 % anser seg som konservative.

I tillegg, siden 1981, har regjeringen vært delt 74 prosent av tiden, med presidentskapet kontrollert av ett parti og kongressen av det andre, eller begge kongresshusene kontrollert av forskjellige partier.

Til syvende og sist er skillene mellom republikanere og demokrater ikke lenger bare basert på tradisjonelle kvaliteter som rase, kjønn, utdanning osv. Tom Edsall fra New York Times skrev: «Polarisering omfatter nå dype uenigheter om viktigheten av patriotisme og nasjonalisme, så vel som en grunnleggende deling mellom de som søker å gjenopprette opplevd tidligere herligheter og de som omfavner fremtiden.

Selv den konservative skribenten Peter Wehner hadde harde ord til det republikanske partiet: «Det republikanske partiet har blitt mer radikalt, uhengslet og kultaktig hvert år siden Mr. Trump tok kontroll… Dets instinkter er nativister, proteksjonister og isolasjonister. Men den viktigste fusjonen er etisk og moralsk. Det republikanske partiet fortsetter å bli mørkere. Han har blitt anti-intellektuell, konspiratorisk og autoritær, omtenksom og brutal, transgressiv og anarkistisk. Og det er ingen ende i sikte.

Partikoalisjoner har også snudd siden Reagan-tiden. Demokratene, fagforeningenes parti og den amerikanske arbeiderklassen, samler nå en stor del av landets profesjonelle klasse. GOP, en gang partiet til Abraham Lincoln og mer nylig partiet av amerikanere med fireårige høyskolegrader, blir i økende grad partiet til den hvite arbeiderklassen og et økende antall latinamerikanske amerikanere.

Goldford ser den sentrale konflikten som dette: «Den overveiende hvite, kristne, tungt rurale nasjonen som landet var, versus det urbaniserte, rasemessig og religiøst mangfoldige landet som Amerika er i ferd med å bli.» » Han minnet tilhørerne om at Grunnloven ikke beskytter religion; tvert imot beskytter den religionsfriheten. Han sa også: «Jo mer vi religiøsiserer politikk, jo mer politiserer vi religion. »

Goldford kom ikke med noen spådommer om fremtidige valgresultater. Avstemningen er for nærme. Han avsluttet presentasjonen med et spørsmål: «Så, hvordan stemmer vi? Hans svar: «Mange mennesker, spesielt unge velgere, ønsker å være begeistret for et stemmevalg. Det er bra, men det er ingen perfekte kandidater. Som oftest innebærer stemmegivning å holde seg for nesen og velge den kandidaten som er minst kritikkverdig fra ditt ståsted. Vi blir kanskje ikke inspirert til å stemme på det mindre onde, men det er politikk: vi står alltid overfor ondskapen til to mindre onder. Ingen er begeistret for kjemoterapi, men det er absolutt mindre alvorlig enn selve kreften.