Media i EU bør bli friere | Europeisk | DW

EU-kommissæren for «verdier og åpenhet» skal fredag ​​presentere en etterlengtet lov om mediefrihet i EU. Vera Jourova mener journalister trenger mer beskyttelse mot påvirkning, trusler og vold – selv om pressefrihet faktisk er garantert i EUs menneskerettighetscharter og i konstitusjonene til de 27 medlemslandene.

Ifølge organisasjonen Reporters Without Borders er ikke medienes situasjon i Europa dårlig sammenlignet med andre regioner i verden. Unntakene er Hviterussland, Russland og Tyrkia. Situasjonen er mye vanskeligere i store deler av Asia, Afrika og Latin-Amerika. Situasjonen i Nord-Amerika, Australia og Sør-Afrika er bedre enn i Europa.

Hvorfor er en europeisk mediefrihetslov nødvendig?

Ifølge observasjoner fra EU-kommisjonen og Reporters Without Borders har imidlertid vold og mobbing mot journalister økt i mange deler av EU de siste årene. Mediekonsentrasjonen er på vei oppover, og i noen medlemsland, for eksempel Ungarn, Polen og Hellas, blander regjeringer seg massivt inn i medieeierskap eller prøver å gjøre rapportering pro-regjeringsvennlig.

Også i Tyskland, ifølge Reporters Without Borders i sin årlige rapport, har angrep på media under demonstrasjoner fra motstandere av vaksinasjon eller høyreekstreme grupper økt, og det samme har nedverdigelsen under søkeordet «falsk presse». Tyskland går dermed fra «bra» til «tilfredsstillende» på Reportere uten grenser-rangeringen. Det minkende mangfoldet av dagsaviser spiller også inn. EU-kommissær Jourova sier nå at problemet må løses gjennom EU-forskrifter siden medlemslandenes myndigheter ikke bryr seg nok

Hva ønsker EU-kommisjonen å endre med den nye loven?

«Den inneholder mange ting som stater ikke vil like fordi blant annet loven tar sikte på å skape størst mulig avstand mellom politikk og media,» sa EU-kommissær Jourova i et radiointervju. I første ledd i lovforslaget deres står det at staten ikke har lov til å påvirke innholdet i noen medier. «Dette betyr at når offentlige penger strømmes inn i media, enten de kommer fra EU, regjeringer eller regioner, må det være transparent og gjøres på en ikke-diskriminerende måte,» sa Jourova.

Angrep på journalister øker. På nettet og under demonstrasjoner

Personalbeslutninger i media bør bli mer transparente. Eierskap til private medier bør avsløres for å unngå monopol. Det skal sikres en stabil finansiering av aviser, radiostasjoner og pressebyråer. Dette er andre krav i loven, som hovedsakelig skal virke gjennom økonomiske reguleringer for EUs indre marked.

Hvorfor var Ungarn et negativt eksempel da loven utarbeidet?

Mediesituasjonen i Ungarn under den høyreorienterte Fidesz-regjeringen til statsminister Viktor Orban har ringt alarmklokkene i Brussel. «Det var en stor inspirasjon for oss,» sa EU-tjenestemennene som utarbeidet lovforslaget. I Ungarn kjøpte gründere lojale mot Orban opp mainstream media og ga dem til en statskontrollert stiftelse kalt KESMA.

Kritiske medier i Ungarn har blitt overtatt og stilnet av pro-statlige selskaper

Denne modellen har ført til en «synkronisering» av aviser og nettportaler. Orban hadde tidligere tatt kontroll over allmennkringkasting. EU-kommisjonen frykter at det dukker opp «informasjonsørkener» i Ungarn, altså fylker og byer der det ikke lenger er noen ikke-statlige medier tilgjengelig.

Lignende problemer finnes i Polen. I Hellas tok den konservative regjeringen kontroll over allmennkringkasting ved dekret. I rangeringen av pressefrihet ligger derfor Hellas på 108. plass av 180 studerte land. Ungarn ligger på 85. plass, til sammenligning: Tyskland er på 16. plass og Norge på 1. plass.

Protest: Drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia førte til et regjeringsskifte på Malta

Hva annet er regulert i medieloven?

Etter drapene på journalister i Frankrike, Malta, Slovakia og Nederland de siste årene, bør journalister beskyttes bedre mot vold og trakassering i det virkelige liv eller på internett. Samarbeidet med politi og påtalemyndighet bør forbedres.

Tilsynelatende grunnløse søksmål for å tie undersøkende media bør stoppes. Visse telefonavlyttingsmetoder mot journalister må forbys og deres kilder beskyttes bedre. EU bør rapportere regelmessig om situasjonen til mediene i de forskjellige medlemslandene og undersøke klager mer intensivt gjennom konkurranselovgivningen.

Sorg over Peter de Vries: I Nederland ble journalisten skutt og drept på gaten

Hva kan EUs mediefrihetslov oppnå?

Frie medier er avgjørende for at demokratiene i EU skal fungere ordentlig. Det er derfor medieloven er veldig viktig, forklarer Katia Segers, mediespesialist ved Free University of Brussels. Professoren var også leder for medietilsynsmyndigheten i den flamske regionen. Loven skaper rammer «for å kunne sanksjonere angrep mot journalister».

Like viktig er det å ha nøyaktig oversikt over mediekonsentrasjon og eierskap med det nye regelverket. Medietilsynsmyndighetene må være uavhengige av staten, krevde Segers i et intervju med DW. Europeisk lovgivning går i riktig retning. «Å styrke allmennkringkasting er veldig viktig fordi vi vet fra vår forskning at stater med sterke allmennkringkastere er bedre demokratier.»

Åpenhet i elektroniske medier: avsløring av eierskap og annonseinntekter (symbolsk bilde)

Dessuten setter allmennkringkastere en god standard som private medier skal måles mot, sier hun.

Når er loven?

EUs medlemsland må godkjenne de nye reglene med kvalifisert flertall. EU-parlamentet må også vedta loven. EU-kommissær Vera Jourova forventer motstand, spesielt i Sentral- og Sørøst-Europa, der media er under sterkere regjeringspress enn vest i EU. Loven forventes å tre i kraft før Europa-valget i 2024 for å sikre rettferdig og fri rapportering under valgkampen.