Home » Hva skjer etter at et atomkraftverk stenger?

Hva skjer etter at et atomkraftverk stenger?

by Siv Jensen
  • Av Theo Leggett
  • Forretningskorrespondent, BBC News

Bildekilde, Getty bilder

Bildetekst,

Hinkley Point B opphørte i august 2022 etter 46 år

En tett skog av traner, synlig i milevis, markerer stedet der Storbritannias første nye atomkraftverk på en generasjon bygges, ved Hinkley Point i Somerset.

Når byggingen er fullført, forventes den å generere nok strøm til å drive omtrent seks millioner hjem de neste 60 årene.

Men bare noen hundre meter unna ligger to svært synlige påminnelser om at arven etter atomkraftverk står igjen lenge etter at de har sluttet å produsere energi.

Den første av disse, en enorm, kantete struktur som truer over Bristol Channel, er Hinkley Point B. Da den åpnet i 1976, var de to avanserte gasskjølte reaktorene (AGR) toppmoderne.

Men i løpet av nesten et halvt århundre med generasjon utviklet det seg sprekker i grafittkjernene, noe som skapte potensielle sikkerhetsproblemer, og de ble permanent stengt i fjor.

Likevel, inne i den hule hovedsalen, ser det ut til at lite har endret seg. Nymalt maskineri skinner under sterkt lys, mens team av arbeidere i blå kjeledresser suser over selve reaktorene.

Hovedaktiviteten for øyeblikket er tanking: fjerning av hundrevis av brenselelementer dypt inne i reaktorkjernene, demontering og sending av avfallet til lagring i Sellafield.

Mens vi ser på, er et stort ståltårn plassert over reaktoren. Dette er lademaskinen. Den ser litt ut som en gammel bulkkran, men det er faktisk en tungt beskyttet kran.

Brenselelementene, som har vært i reaktoren i årevis, er svært radioaktive og må håndteres med ekstrem forsiktighet.

Bildetekst,

Å håndtere potensielt «dødelig» atomavfall er en daglig oppgave for EDFs Shaheed Mungur

«Maskinen løfter drivstoffelementet, som er sterkt bestrålt og faktisk er dødelig når det gjelder eksponering,» forklarer Shaheed Mungur, leder for ytelsesforbedring hos stedets eier EDF.

«Men det er derfor det er all skjerming rundt den, og derfor må vi bruke denne maskinen for å håndtere drivstoffet trygt.»

Når de er ute av reaktoren, plasseres brenselelementene i en stålforet celle for demontering, hvor selve det brukte brenselet fjernes fra foringsrørene.

Arbeidet utføres eksternt av operatører plassert i et smalt kontrollrom.

For å utføre oppgavene sine må de kikke gjennom et 2 meter tykt vindu, fylt med en brunaktig væske som absorberer stråling.

Drivstoffelementene blir deretter avkjølt i dype, klare tanker, før de legges i robuste 45 tonns containere for reisen til Sellafield, hvor de vil bli midlertidig lagret.

Under drift inneholdt de to reaktorene ved Hinkley Point B hver 308 brenselelementer. Fjerningen av dem forventes å ta opptil fire år og koste rundt 1 milliard pund.

«Slutten på generasjonen betyr absolutt ikke slutten på stasjonens levetid,» forklarer regissør Mike Davies.

«I årevis har vi hatt tillit til å drive dette anlegget trygt. Og i løpet av den tiden inkluderte det selvsagt styring av kjernefysisk brensel, og det er det vi gjør nå.»

«Vi eliminerer kjernebrensel og erstatter det ikke med nytt drivstoff.»

Bildetekst,

En arbeider fjernstyrer en tungt skjermet kran (grønt maskineri) over reaktoren

Når dekommisjoneringen er fullført, vil EDF overlevere stedet til Nuclear Decommissioning Authority (NDA).

For å finne ut hva som skjer da, er det verdt å gå ved siden av, til en annen kraftstasjon, Hinkley Point A.

Dette var et av Storbritannias første generasjons atomanlegg. De to reaktorene ble satt i drift i 1965 og stengte til slutt i 2000.

Nesten et kvart århundre senere rager de to boksformede reaktorbygningene fortsatt mot skyline. Men andre bygninger, inkludert den enorme turbinhallen, er fjernet, og etterlot bare et dypt, ugressstrødd hull i bakken.

De gamle drivstofflagerdokkene har blitt drenert, renset og malt for å redusere strålingsrisikoen, selv om vi advares mot å dvele rundt der. Men andre steder forblir et depot fullt av vann halvfullt av radioaktivt skrap, som møysommelig fjernes.

Bildetekst,

«Ikke dvel her» – en tørket opplagringsdam ved Hinkley Point C

Et nytt tykkvegget betonghvelv ble bygget på stedet for å lagre middels radioaktivt avfall.

En av dagens største utfordringer innebærer imidlertid en helt annen type industriell risiko.

I en av de gamle kjelene renser team av arbeidere med åndedrettsvern milevis med intrikate rør for hånd for å fjerne spor av asbest.

Da anlegget ble bygget ble det brukt store mengder materiale som isolasjon og tusenvis av tonn er allerede fjernet.

I henhold til gjeldende planer skal det meste av demonteringsarbeidet være ferdig innen 2039. Men selve reaktorbygningene vil bli stående, tette mot elementene, i ytterligere 20 til 40 år.

«Nettstedet vil være trygt og sikkert,» forklarer nettsteddirektør Kirandeep Basra-Steele. «Avfall og farer vil bli redusert og lagret trygt.»

Dette er kjent som «pleie og vedlikehold»-fasen. Fordi radioaktivitet avtar over tid, mener NDA at det vil være tryggere å vente før de demonterer reaktorbygninger.

Gitt at sluttfasen av avviklingen forventes å ta rundt et tiår, betyr dette at tomten ikke vil bli fullstendig ryddet opp før på 2070-tallet, som er 70 år etter at energiproduksjonen avsluttes.

I mellomtiden vil de farligere avfallsproduktene som skapes av både Hinkley A og B i løpet av deres levetid, trenge nøye håndtering, potensielt i generasjoner fremover.

Selv om kjernekraftverk har drevet kommersielt i Storbritannia siden 1956, er det fortsatt ikke noe permanent depot for høy- eller middels avfall, hvorav noe vil forbli farlig i tusenvis av år.

Kritikere av atomindustrien sier at utfordringene med å avvikle gamle anlegg og mangelen på en permanent løsning for avfallet betyr at det er feil å bygge nye.

«Den store lærdommen vi bør ta fra vanskelighetene med å håndtere atomavfall for øyeblikket er at vi ikke bør skape mer,» sier Doug Parr, sjefforsker ved Greenpeace UK.

Byggingen av den nye kraftstasjonen ved Hinkley Point – Hinkley Point C – går imidlertid fremover. Produksjonen forventes å starte om fire år.

Men en dag vil også dette måtte stenge, og en finansiert avviklingsplan – nå et lovkrav – er allerede utarbeidet.

Hvis alt går etter planen, vil prosessen ta rundt 20 år, noe som betyr at plantens rester ikke vil bli fullstendig fjernet før langt ut på det 22. århundre.

Related Videos

Leave a Comment