Norge, Sverige, Danmark. Tre vakre land som til tross for sin relativt lille befolkning gjør det så bra på så mange områder. Enten det er likestilling, generell lykke eller rikdom, kommer de skandinaviske landene alltid på topp. Men hvorfor er dette? Og hva kan vi lære av dette?
Når det gjelder likestilling ligger Danmark ifølge statista.com på 2. plass, Sverige på 3. plass og Norge på 6. plass. Selv om lønnsforskjellen mellom menn og kvinner fortsatt eksisterer, er den blant de minste i verden. I tillegg var de nordiske landene de første til å tilby betalt foreldrepermisjon, som nå kalles «barsel» eller «fedrepermisjon». Det er fortsatt en lang vei å gå før vi oppnår full likestilling mellom menn og kvinner, men vi kan lære av disse skandinaviske landene at vi må fortsette å jobbe for å tette kjønnslønnsforskjellene og ta hensyn til alle kjønn på lik linje.
De tre skandinaviske landene er blant de 7 lykkeligste landene i verden. Danmark føler seg lykkelig på grunn av folks generøsitet og også en «opplevd mangel på korrupsjon» ifølge worldpopulationreview.com. Dernest har nordmenn en bedre balanse mellom jobb og privatliv sammenlignet med andre land, lav kriminalitet og sterk fellesskap. Endelig har Sverige et høyt BNP per innbygger og en svært høy forventet levealder. Herfra tror jeg vi kan lære at lykke kommer fra en rekke kilder og at det ikke er én måte å sikre den på. Derfor, for å komme videre, trenger vi utvikling på mange områder, fra små ting som å være mer raus og snill, til større ting som regjeringen sørger for at alle føler seg ivaretatt, slik at flest mulig får nytte av det.
Til slutt: rikdom. Alle skandinaviske land har mer likeverdige, men fortsatt utmerkede grunnskole- og videregående opplæringssystemer, noe som betyr at flere mennesker har mulighet til å komme inn i bedre betalte jobber, tjene mer penger til seg selv og generere penger til landets økonomi. I tillegg er lønnsspennet noe mindre. Dette betyr at jobber som anses som lavtlønnede tjener litt mer enn de ville gjort i Storbritannia, men høytlønnede jobber også tjener litt mindre enn de ville gjort i Storbritannia. Dette avslører hvordan utdanning, og mer så en likeverdig utdanning, er så viktig ikke bare for den enkelte, men også for landet.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»