Sveriges styrker som land blir oversett én etter én

Hva skjer? Dette spørsmålet har mange stilt både her hjemme og rundt om i verden etter den tumultariske «Superondagen». Sverige hørtes ut som en spøk da Magdalena Andersson kastet inn håndkleet bare sju timer etter at hun ble valgt som ny statsminister.

Kaoset truer ikke bare Sveriges image, men – enda verre – velgernes tillit til det politiske systemet.

For «Superonsdag» var det egentlig bare crescendoet fra en lang periode med økende politisk ustabilitet som var strødd med tilbakevendende regjeringskriser, mistillitsstemmer og tapte stemmer på budsjettet.

Det partipolitiske systemet har ikke klart å håndtere Sverigedemokraternas inntreden i Riksdagen. Resultatet er en sterk svekkelse av regjeringsmakten.

Utviklingen er selvsagt ikke unik for Sverige. Rundt om i den vestlige verden i lettelse politiske systemer blir stadig mer uforsonlige og svake ettersom tradisjonelle partier taper terreng.

Men dette er fortsatt bekymringsfullt. I sitt gigantiske verk «Svensk Politik» beskriver avdøde Per T Ohlsson kompromiss som det mest særegne politiske idealet over tid. I dag ser det i stedet ut til at konflikt og rytterprinsippet har tatt sin plass.

En tidligere nasjonal eiendel – et politisk system preget av relativ stabilitet – ser ut til å ha gått tapt. Og dette er dessverre ikke det eneste eksemplet på svenske styrker som har blitt oversett:

• Strømforsyningen. Fredag ​​slo strømprisen ny rekord. Konsekvensene av en uansvarlig energipolitikk begynner å merkes.

Etter stenging av Ringhals 1 og 2 klarer Sverige trenger ikke lenger overholde EUs krav om at minst 70 % av elektrisiteten kan overføres mellom ulike elektriske soner. Svenska kraftnät ba derfor om å begrense strømforsyningen til nabolandene fra 1. januar neste år med henvisning til driftssikkerheten til det svenske elektrisitetssystemet. Kritikere fra nabolandene er hard og Norge truer nå med å svare med samme mynt.

Det er en skremmende utvikling. Sverige hadde et av de beste kraftsystemene i verden – stabilt og fossilfritt – med vannkraft i nord og atomkraft i sør på godt utformede steder. I dag mister vi det konkurransefortrinnet i kampen om fremtidige investeringer. Rødgrønne kan snakke om den grønne overgangen når som helst på døgnet, men blir det ikke nok strøm går ikke planene i oppfyllelse.

• Sikkerhet. Et lavt nivå av kriminalitet er avgjørende for livskvaliteten i et land. Men det er også av stor betydning for næringslivet og Sveriges attraktivitet for turister og internasjonale talenter/investorer.

Sverige blir nå beskrevet som «det farligste landet i Europa» av den største tyske avisen bilde. Dette bildet er sterkt overdrevet, men det er sant at Sverige nå er på toppen av listen over dødsskyting i Europa. Unge tyver har dobbelt femåringer og de rike er nå spesielt utvalgte mål for gjenger.

Man kan bare spekulere i kostnadene for denne alvorlige forbrytelsen for Sverige, men man må anta at den er betinget av en høy pris. Det er uforståelig at de politiske lederne lot situasjonen eskalere på denne måten.

• Reformene på 1990-tallet. Sverige var ikke ute etter en venstresving på 1970-tallet, som førte til det økonomiske krakket på begynnelsen av 1990. Men like uansvarlig som regjeringer opptrådte før krisen, handlet de så ansvarlig etterpå.

De betydelige strukturreformene som ble gjennomført i løpet av 1990-tallet – skattereform, pensjonsreform, det finanspolitiske rammeverket med mer – har i stor grad bidratt til Sveriges velstand siden.

Men nå ser det ut til at politiske partier er på en boom når det gjelder å kaste denne arven. Pensjonssystemet vårt – en ekte juvel i samlingen – er undergravd i ord og handling. Enhver valgkamp i fremtiden vil utarte til et pensjonisttilbud.

Budsjettprosessen blir like tvilsom. Denne uken vedtok de rødgrønne en utgiftsreform på drøyt 7 milliarder dollar i et eget spor utenfor det ordinære budsjettet for neste år.

• Utdanning. Sverige hadde en tilsvarende skole med gode resultater, hvor barn ble trent i kunsten å lese, skrive og regne. Men det nasjonale godet gikk tapt i lang tid etter kommunaliseringen og kommersialiseringen av skolen.

Det er oppmuntrende tegn på at svenske skoler er i ferd med å komme seg etter Pisachocken 2013 – blant elever av svensk avstamning. Men som utrettelig professor Filippa Mannerheim alarmer hvis det er for mange elever som ikke kan skrive for hånd, som ikke kan stave eller sette punktum. 18 prosent av svenske elever klarte ikke å lese i den siste Pisa-undersøkelsen, til tross for betydelig ekskludering av nykommere.

Dette er hull som så sprer seg i høyere utdanning, i offentlige etater og i yrkeslivet generelt. Vi risikerer å bli en nasjon med lommer av semi-analfabetisme.

• Likestilling. Sverige er fortsatt rangert blant de mest likestilte landene i verden, og det er et lotteri å bli født som jente her. Men det er også bekymringsfulle trender på dette området. Slik er sexforbrytelser. Blant kvinner i aldersgruppen 20-24 år sier 26,9 % at de ble utsatt for sexforbrytelser i 2020, ifølge den siste National Security Survey (NTU).

Utbredt æresundertrykkelse er et annet tilbakeslag. Det kan selvsagt sies at jentene og kvinnene som ble utsatt for det led enda mer i familiens hjemland, men det er likevel trist å konstatere at sjette tredjeårselevene lever nå under æresundertrykkelse i storbyene samt det faktum at det er jenter på svensk barnehage som ikke får vise bena eller håret. Dette skjer ikke i Saudi-Arabia, men i Sverige for likestilling.

• Tillit. Den høye tilliten i samfunnet beskrives generelt som «nordisk gull». Å bygge et samfunn på tillit fremfor kontroll og kontrakter betyr store samfunnsgevinster.

Det viser seg, stort og smått – viljen til å ta en vaksinasjonssprøyte som myndighetene har anbefalt eller avslaget på å ta imot bestikkelse.

Sverige er fortsatt et svært tillitsfullt samfunn med stor tillit både til andre og til samfunnets institusjoner. Men det er nå stor variasjon i tillit og trygghet. På Södermalm i Stockholm sier 75 prosent at de kan stole på folk flest, mens tallet for Rosengård i Malmö er 24 prosent, ifølge siste Tillitsbarometeret. Dette er signaler som må tas på alvor.

Listen over prestasjoner som risikerer å gå tapt kan utvides. Men poenget burde ha flyttet seg fremover.

Sverige er fortsatt et av de beste landene i verden å leve i og den nordiske samfunnsmodellen – som kombinerer en velferdsstat med frihandel, individualisme og en konkurransedyktig økonomi – er alle andre overlegen.

Derfor er det viktig å pleie det som gjør vårt lille hjørne av verden så unikt.

Det svenske næringslivet går som toget og nylig sette Sverige er på andreplass i Global Innovation Index blant de mest innovative landene i verden. Men med mindre det politiske nivået kan gi en veltrent arbeidsstyrke, en sikker og konkurransedyktig strømforsyning, stabile myndigheter og trygge gater, kan denne suksessen ikke lenger tas for gitt.

Dette bør være uken det hovne svenske selvbildet smuldrer opp. Fra skårene kan vi plukke opp de beste bitene og gjenoppbygge landet igjen.