Sverige har mye å lære om religion fra Norge – Dagen

I en oppmerksomhet Erklæring på begynnelsen av 1990-tallet kalte den sosialdemokratiske handels- og industriminister Björn Rosengren Norge «den siste sovjetstaten». Han var frustrert over det han så som et behov for å kontrollere virksomheten. Men når det gjelder statlige meninger om livssyn og religion, er det mer den svenske staten som opptrer som engstelige overvåkere. Norge har et mer positivt og konstruktivt syn på religion enn den engstelige svenske reguleringen.

Regjeringshenvendelser blir noen ganger beordret for å gi inntrykk av at politikere gjør noe, men når de først er gjennomført havner de i skuffen og blir glemt. Så er det undersøkelsene som er lagt til side, men som likevel viser seg å være så viktige at de må tas på alvor. En av disse undersøkelsene er Filosofisk samfunn (2013) i Norge.

[ Frida Park: Statliga samfundsbidrag sänder viktig signal ]

Denne rapporten har viste seg å være av den levedyktige typen. Konseptet om et «fordomsfritt samfunn» har fått bred oppmerksomhet og politisk støtte i Norge. Den nyutnevnte sosialdemokratiske regjeringen med Jonas Gahr Støre som statsminister har gjort den til sentrum for sin religionspolitikk. Men den høyreorienterte Solberg-regjeringen var ikke dårligere men bevisst knyttet til den allerede 2019.

Staten bruker religion som et instrument for å implementere svenske verdier som anses som ønskelige.

– Fredrik wenell

Sluttforslaget i undersøkelsen legger opp til at politikere og myndigheter verdsetter innbyggernes tro og livssyn og skaper gode forutsetninger for lokalsamfunn til å utøve sin tro. Det er også basert på at det norske samfunnet er flerkulturelt. Det er mange måter du kan være norsk på.

Undersøkelsen slo videre fast at staten skal være nøytral til ulike former for livssyn og behandle alle likt. De trekker konsekvensene både når det gjelder den økonomiske støtten til staten og måten Den norske kirke skal styres på. Det vil si at den skal ha samme rett som alle andre samfunn til å bestemme selv.

[ Joel Halldorf: Civilsamhället är inte statens tjänare ]

Undersøkelsen anslår det religion skal ikke være et virkemiddel som staten kan bruke for å gjennomføre de reformene som politikerne ønsker, men de skal få eksistere i seg selv. Trossamfunn blir ikke først og fremst sett på som arenaer for radikalisering eller som en trussel mot demokratiet. Religiøs tro blir rett og slett sett på som noe positivt for samfunnet som helhet.

Denne måten å oppfatte et livssyn på fremstår fra en svensk horisont som fremmed. I Sverige brukes for eksempel «kristen» for å beskrive svensk i motsetning til andre livsoppfatninger. I tillegg ble det nylig presentert en undersøkelse der det ble utviklet kriterier for demokrati for trossamfunn fordi de ses med mistenksomhetens øyne. I Sverige blir religiøse minoriteter sett på som en trussel mot samfunnets enhet snarere enn en ressurs som kan bidra, ifølge sivilsamfunnsforsker Linnéa Lundgren. Her bruker staten religiøse organisasjoner som et instrument for å implementere svenske verdier som anses som ønskelige.

Det er klart det svenske og norske politikeres holdninger til religion er forskjellige. Og denne gangen er Norge neppe sovjetstaten.

[ Elisabeth Sandlund: Höj beredskapen inför nya bidragsregler ]