Rapport: Holdningene til bistand står stille

– Jeg synes det er gledelig at viljen til å hjelpe er fast og fortsatt høy, sier han.

I år er 77 prosent av de spurte helt eller delvis enige i viktigheten av at Sverige bidrar til utviklingen av fattige land. Resultatet er på samme nivå som de to foregående årene, men er litt under de foregående års målinger.

Carin Jämtin sier det er viktig å fortsette å informere om bistand og at det er mulig å gjøre en forskjell med bistand.

– Da tror jeg nivåene vil gå opp igjen i fremtiden.

For negativt bilde

Rapporten viser at svensker kan ha et for negativt syn på verden, ifølge rapporten.

– Vi har en utfordring til Sida om å beskrive hvordan verden egentlig er. Det er fortsatt så mange som synes verden er mye verre enn den er, sier Carin Jämtin.

For eksempel visste bare 15 % at spedbarnsdødeligheten i fattige land hadde falt dramatisk i løpet av det siste tiåret.

Rapporten viser også at svenske frivillige organisasjoner blir sett på som den mest effektive kanalen for bistand. FN, Sida og EU følger etter.

– Jeg tror det delvis skyldes at svenske frivillige organisasjoner sees mye, for eksempel i gallaer og innsamlinger, hvor de forteller helt konkret hva de gjør på bakken. Hvordan de tilbyr jenter muligheten til å gå på skole eller små barn for å få vaksinasjoner.

– Det vi må bli bedre på er å fortelle dem at det ofte er Sida-midler i spissen for denne innsatsen.

Mistanke om korrupsjon

I fjorårets Sida korrupsjonsrapport økte antallet anmeldelser om mistanke om overtredelse fra 261 saker til 326. Årets rapport er ikke komplett, men Carin Jämtin forventer en kontinuerlig økning.

At flere tilfeller av mistanke om korrupsjon avsløres, påvirker forhåpentligvis ikke viljen til å hjelpe.

– Vi får flere korrupsjonssaker fordi vi forbedrer etterforskningen, sier Carin Jämtin.

Han sier at midlene blir bedt tilbake og partnerskap avsluttes når alt ikke er bra.

– Jeg håper dere ser at vi er kompetente til å håndtere korrupsjonssakene som oppstår.