Om å elske atomkraft

© bil og sport

«Alle vil ha energi og metaller til batterier, men ingen vil bidra. Er det typisk svensk? «

© Levert av Auto motor & sport

Dette er sjefredaktøren for auto motor & sport nummer 25/2021.

Atomkraft er energielefanten i verdensrommet. Hvordan skal vi klare strømforsyningen uten? I Finland og Norge har til og med miljøvernere tatt atomenergi til seg, eller kanskje har de ganske kaldt resonnert at det er nødvendig for å nå klimamålene.

Er det på tide å sette spaden i bakken og begynne å bygge? Spør du «uavhengig» Google om det trengs atomkraft, får du et klart svar på spørsmålet, i teksten øverst i søkeresultatene:

«Takket være vannkraften som allerede er utviklet og de gode vindforholdene, har Sverige alle muligheter til å møte et fullt fornybart elektrisitetssystem. Fremtidig elektrisitetsproduksjon vil bestå av vannkraft, høyt utviklet vind- og solenergi og kraftvarmeanlegg med biodrivstoff. «

Så det var det!

Jeg så også beregninger som kom til at dersom alle anvendelser av vannbasert vindkraft ble realisert, ville vi kunne levere kraft mange ganger. Ja, energibehovet til hele verden må kunne dekkes ved å øke sol- og vindkraften. Bare takene på bygårder i landet skal i teorien kunne gi til sammen solekvivalenten til fire atomkraftverk, sa han i en pressemelding jeg mottok i morges. Legg til batterilagring og vi sparer mye belastning på strømnettet.

Er det virkelig så enkelt? Jeg ser mange utfordringer og spørsmålstegn, som vitner både om utbyggingen av atomkraft og om at Google har rett.

Selv om vi de facto har overskuddsstrøm for hele året, er et viktig spørsmål selvfølgelig hvordan vi skal dekke energibehovet til hele landet når det er vindstille eller solen skinner.

I Sør-Sverige har strømprisen steget kraftig og nye næringer kan ikke etablere seg. Sentralnettet er dårlig utbygd og strømproduksjonen i de sørlige delene er for lav, og blir svakere og svakere når atomkraftverk legges ned – og vannkraft i nord ikke kan sendes sørover på en slik måte tilstrekkelig effektiv.

Samtidig er det få som får tillatelse til å bygge nye vindturbiner i Sør-Sverige, da store vindturbiner rundt krysset ikke er populære og blant annet militæret ønsker å stoppe vindkraft offshore. I Nord-Sverige er det også motstand mot å utvide elver og øke antall vindturbiner – samtidig som de selvfølgelig ønsker nye arbeidsplasser i batterifabrikker og metallproduksjon uten fossilt brensel.

I tillegg: For å kunne produsere batterier trengs metaller som i stor grad finnes i svensk berggrunn. Men lokalbefolkningen vil ikke at vi skal bryte den.

Det er nok like få som ønsker et mikroatomkraftverk i nærheten.

Alle vil ha energi og metaller til batterier, men ingen vil bidra. Er det typisk svensk?

Det som er klart, tror jeg, er at det trengs enklere og kortere autorisasjonsprosesser – for det vi bestemmer.

Når det gjelder utvidelsen av hovednettet, ser jeg ingen annen utvei enn å leve i full fart.

Men slik var det med atomkraft. Noen debattanter mener vi trenger det uansett hva det koster – men jeg skriver ikke under. Økonomi er alltid interessant.

I løpet av de siste ti årene har det blitt billigere produsere fornybar elektrisitet mens kjernekraft er den dyreste å produsere. I samme periode har solenergi gått fra å være en høy kostnad til en av de billigste energitypene, med vindkraft bygget på land.

Kostnaden for å produsere en megawattime elektrisitet er $ 155 med ny atomkraft. Solenergi koster bare 68 dollar og vindkraft koster 53 dollar. Bygger du vindmøller til havs, synker prisen til 115 dollar.

Tallene kommer fra OurWorldinData.org.

Det avgjørende spørsmålet er selvfølgelig lagring av energi. Kan vi løse det med enorme lagre av batterier som ville vært mye billigere enn kjernekraft? Hvor langt kan vi gå med hydrogenlagring? Er biodrivstoff en realistisk måte å drive kraftverk på? Kan vannkraften gå på lav varme når det blåser og sola skinner – slik at vannkraften blir vår reservekraft?

Det er klart at svensk atomkraft kan bli tøff frem til 2040, hvis den opprettholdes. Men hvis det må skiftes ut, haster det fordi forsinkelsene er enorme.

Det er også klart at det blir valg neste år og at energisaken blir het. Men det er alt for viktig til at «politisk mening» og opinion kan bestemme – tror jeg.

Det bør oppnevnes en stor gruppe eksperter, som setter vilkårene for atomenergi, andre typer energi og løsninger og hvordan hele landet skal ha stabil tilgang på energi.

Økonomien og markedsforholdene må bestemme hvordan vårt karbonfrie energisystem skal utformes – ikke din, min eller politikernes mening.

Jeg tror.