Ap-leder Jonas Gahr Støre må danne en mindretallsregjering med Senterpartiet (Senterpartiet) i Norge, etter forhandlinger om å forlate SV (sosialistisk venstre).
Men koalisjonen som styrte Norge i åtte år da Jens Stoltenberg var statsminister kunne ikke bli enige om en plattform.
SV forlot rommet fordi de mente de to andre partiene ikke var ambisiøse nok på to områder.
SV ønsket å stoppe leting av nye oljefelt og øke skattene for de høyeste inntektsklassene.
En flertallsregjering med alle tre partiene hadde vært Støres foretrukne valg, men Senterpartiet og hans leder Trygve Slagsvold Vedum hadde hele tiden argumentert for å la SV stå utenfor koalisjonen.
Og da SV hadde gått ut av lokalet, markerte politiske kommentatorer i Norge denne runden enstemmig som en seier for Senterpartiet.
Spørsmålene som nå gjenstår er: Hvor mye skadet dette Støres posisjon som leder av koalisjonen? Hva om Arbeiderpartiet, som har 48 mandater i Stortinget mot 28 for Senterpartiet, virkelig kjører showet?
Klima og olje – store problemer
Under valgkampen ble klimaendringer og fremtiden til olje- og gassindustrien et hett tema. Fagforeningene, tett på Arbeiderpartiet, ønsket ikke å stoppe letingen. Senterpartiet hadde samme post.
Men store grupper av yngre velgere, som de som utgjør Arbeiderpartiet AUFs ungdomsorganisasjon, ønsket å fase ut oljenæringen. Klimaet er en sak der det å ha SV i koalisjonen ville ha gjort det lettere å balansere ulike velgerkrav.
Partiene som etterlyste den mest radikale klimapolitikken hadde ikke stor suksess i valget.
MDG (Mp) klarte overraskende nok ikke å krysse 4%-grensen, noe som ville ha mer enn doblet sin plass i parlamentet.
SV gjorde det bedre enn for fire år siden, men ikke så godt som målingene tilsa foran valget.
Venstre (V), det høyreorienterte klimapartiet, gjorde det litt bedre enn i 2017 – 0,2 % bedre for å være nøyaktig.
Men disse resultatene betydde ikke at klimaet ikke var en prioritert sak for velgerne. Nesten alle politiske partier har sagt at klimaendringer er en av deres toppprioriteringer.
Nå skal de levere – og det blir en utfordring for Støre.
På jakt etter flertall
Senterpartiet og Arbeiderpartiets regjering vil ha ni mandater mindre enn flertallet i parlamentet.
Da SV sluttet, understreket Støre at de to gjenværende partiene ville beholde SV som en privilegert partner i budsjettforhandlingene.
I motsetning til situasjonen under tidligere statsminister Erna Solberg, hvis første koalisjonsregjering i 2013 ble støttet av Venstre og KrF (et kristent parti), blir det ingen politisk enighet mellom en Støre-regjering og dens partner.
SV sier det blir et opposisjonsparti og vil prøve å skyve regjeringen til venstre.
På den annen side kunne Senterpartiet også vurdert å forhandle med andre deler av sentrum, som Venstre og KrF, når det passer dem. Men det blir politisk vanskelig, da disse to partiene har støttet eller vært med i Solbergs koalisjon i åtte år.
Støres mål er at en ny regjering tiltrer 15. oktober.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»