Norge: valgkamp mot branner og olje – Politikk

Norge stemmer og alle snakker om olje. Det er fortsatt mange som Trond Omdal i oljeselskapet Okea, som nettopp annonserte midt i den globale klimadebatten at han trodde på «50 flere år med olje og gass» i Norge fordi: «Verden trenger olje og gass.»Det som er utrolig er at slike stemmer i Norge høres mer og mer ut som om de er ute av tiden. Jorden beveger seg. Og det ser ut til at mandagens stortingsvalg neste vil vitne om denne endringen.

Norge har ventet på det mest spennende valget lenge. Meningsmålinger spår regjeringsskifte. Den sannsynlige taperen vil trolig være Høyres statsminister Erna Solberg, leder av den norske regjeringen i åtte år. Og den sannsynlige vinneren er utfordreren deres, den 61 år gamle sosialdemokraten og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Hvis Støre vinner, vil Norge fullføre kvartetten etter Sverige, Finland og Danmark: hele nord vil igjen bli styrt av sosialdemokrater, for første gang på 20 år. Ikke at nordmenn bryr seg. Under valgkampen debatterte du gratis tannpleie, utdanning, privatisering av helsevesenet og heving av skattene for de rike ettersom formuesgapet øker raskt i Norge, en gang så likestilt. Men fremfor alt – og ingen hadde forutsett det – kjempet nordmennene om olje, og de gjorde det med stor lidenskap.

Nordmennene la til side det mange observatører savnet gitt omfanget av utfordringen i Tyskland: Landet fører en «klimavalgskampanje», skrev avisen. Klassekamp. «Norge trenger en ny oljepolitikk», skrev han under bildeteksten Aftenposten, landets mest innflytelsesrike avis, en leder for valget for noen dager siden.

Norge har den høyeste tettheten av elbiler i Europa

Det er bemerkelsesverdig: Olje og gass gjorde Norge rikt. Og i årevis har de forsvart en motsetning i landets politikk, som utad fører en ambisiøs grønn bane, med den høyeste tettheten av elbiler i Europa og ambisiøse klimamål. Norge dekker sitt eget energibehov nesten utelukkende gjennom produksjon av bærekraftige energier som vann og vind – og det er også den største oljeprodusenten i Vest-Europa. Oljen og gassen som produseres eksporteres og overskuddet går til det statlige oljefondet, som nå er verdt mer enn 1,2 billioner dollar enn noen gang.

Den norske regjeringen refererer gjerne til avansert utvinningsteknologi som produserer lite CO₂; i 2020 var det om lag 13,3 millioner tonn klimagasser. Samtidig ignorerer regjeringen stort sett det faktum at de fleste klimaskader bare oppstår når norsk olje blir brent i andre land i sitt karbonavtrykk – Oslo Cicero -tanken anslår mengden i fjor til rundt 400 millioner tonn CO₂, eller 30 ganger flere innenlandske utslipp. Dette er en av grunnene til at den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg allerede har kalt norske politikere for «klimahyklere».

Så langt har landets to hovedpartier delt den oljevennlige politikken. Jonas Gahr Støres Arbeiderparti støttet nylig Hvitboken om energi som den konservative regjeringen la fram i juni: Selv om det er mye snakk om å fremme bærekraftig energi, bør selskaper samtidig få lov til å produsere olje og gass frem til 2050 og fremover .

De siste årene, også i Norge, har uroen over utpekingen av nye olje- og gassfelt, noen av dem i hittil uberørte arktiske strøk. Særlig unge og urbane velgere er stadig mer kritiske til olje; I forrige måned støttet flertallet av Oslos befolkning for første gang i en undersøkelse å stoppe alle nye oljeprosjekter.

Klimadebatten under valgkampen ble utløst i begynnelsen av august med presentasjonen av den dystre nye klimarapporten fra IPCC, FNs mellomstatlige panel for klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres kalte et «rødt varsel» for menneskeheten og sa at rapporten må bety «slutten på kull og fossilt brensel før de ødelegger planeten vår». Mange nordmenn følte seg bekymret. «Valgkampen ble snudd på hodet av kampen om oljen», skriver avisen Dagsavisensom ikke lenger vil akseptere oljeforsvarernes gamle argument, ifølge at lille Norge ikke kunne redde jorden uansett, siden de arabiske landene produserte mye mer olje og Kina slapp ut mye mer CO₂: «Verden har nå behov for modeller. Hvis vi ikke går videre, hvem da? «

Olje og gass representerer 160 000 arbeidsplasser

Det første oppsiktsvekkende resultatet av IPCC-rapporten er at det lille miljøvernpartiet, som ba om en rask frysing av bevilgninger, fikk tusenvis av nye medlemmer i løpet av få dager, og medlemstallet økte med en fjerdedel. Ledende økonomer og forfattere har oppfordret landet deres til å avslutte sin avhengighet av olje. I den første TV-sendte partilederdebatten ble oljens fremtid plutselig tema nummer én.

Og den konservative regjeringen, som tidligere var full av olje, overrasket landet og alle dets politiske rivaler med en skattereform som var planlagt i bare to uker før valget, som i fremtiden forventes å gi mye mer belastning på oljeindustrien finansiell risiko forbundet med leting. nye oljeboreprosjekter – risikoer som staten tidligere har påtatt seg. For mange miljøvernere er dette kosmetisk reform. Imidlertid ble mange oljefans, for eksempel det høyreorienterte Progressive Populistpartiet, sjokkert, og allmennkringkasteren NRK så til og med «begynnelsen på slutten» av gamle sikkerhetstiltak.

Den sannsynlige vinneren av valget, AP Arbeiderparti, har så langt utelukket omfattende tiltak og ønsker å utforme fremtidig politikk i samtaler med oljeindustrien. Olje og gass står fortsatt for 42 prosent av norsk eksport og 160 000 arbeidsplasser. Men minst fem små, tungt oljekritiske partier kommer sannsynligvis til parlamentet. Og på de fleste meningsmålingene er sosialdemokratene foreløpig bare 24 %. Jonas Gahr Støres foretrukne koalisjonspartnere er Rødgrønt Sosialistisk Venstre og Bygdegrønt Senterparti, som begge etterlyser en mye mer klimafokusert politikk enn PA. Og Støre kunne kanskje også være avhengig av støtte fra Rødt og De Grønne, som formulerer de mest radikale kravene: Umiddelbar slutt på all leting etter nye felt og slutt på all oljeproduksjon senest innen 2035. .

Presset på de store partiene øker, og også innad i Arbeiderpartiet har partiets unge lenge tatt til orde for en raskere nedbygging av oljen. I mellomtiden hevder bransjen selv at alt vil forbli det samme. Ifølge Olje- og energidepartementet er halvparten av alle olje- og gassreserver i Norge fortsatt under bakken og uutnyttet. 50 nye prosjekter er planlagt bare for 2021 og 2022.