Selv om mye av stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland foregår i Nord-Atlanteren og Barentshavet uten norsk involvering, skjer mye av den amerikanske aktiviteten også fra Norge, blant annet luft- og ubåtvirksomhet. Dette er en fordel for Norge og USAs situasjonsforståelse i regionen. Ulempen er imidlertid at Norge er høyere på Russlands liste over potensielle mål for eliminering i en krise eller konflikt.
Det argumenterer professor, oberstløytnant og forskningssjef ved stabsskolen til Forsvarets høgskole Tormod Heier i et intervju med High North News.
– Norge er mer og mer utsatt. Samtidig er den totalt avhengig av amerikansk bistand i krisetider. Så Norge har en balansegang og det finnes ikke et enkelt svar på hvordan den skal håndteres. Dette krever en delikat politisk sans og det er viktig å hele tiden diskutere det og forankre beslutninger blant en stor del av befolkningen, forklarer Heier.
En strategisk front
I sin nye bok «En marginal tilstand som går på avveie? Norges vei til den nye kalde krigen, 2014-2021 ” [A Limitrophe State Gone AWOL? Norway’s Way into the New Cold War 2014-2021]Heier fordyper seg i det aktuelle dilemmaet om hvor mye trygghet Norge klarer å oppnå fra USA uten samtidig å provosere russiske tilbakeslag og dermed skape en eskalerende spiral i Norges umiddelbare nabolag.
Amerikanske militærøvelser i og rundt Norge, både på land, bombefly i luften og militære reiser videre nordover i Barentshavet, har økt de siste årene. Den tidligere og nåværende norske regjeringen ønsker USA velkommen til nordområdene og ønsker økt aktivitet i amerikanske og allierte øvelser.
– USA er det eneste landet som kan gi Norge en troverdig garanti for sikkerhet ved krise eller konflikt med Russland. Norge må prøve å gjøre de amerikanske støtteordningene så konkrete og håndfaste som mulig samtidig som man unngår å gjøre russerne nervøse, forklarer han.
For Russland frykter ikke Norge, spesifiserer Heier, men et Norge som blir utgangspunktet for amerikanske operasjoner mot nord, mot Kolahalvøya. Den inneholder noen av de mest fryktede truslene mot USA; nemlig atomraketter på russiske ubåter.
«Dette er noen av de mest avanserte og farligste truslene USA står overfor. Som et resultat av dette har Norge igjen blitt – akkurat som under andre halvdel av den kalde krigen – en strategisk front for forsvaret av USA, selve garantisten for sikkerhet innen NATO.
Er det for få kritiske røster i Norge på disse spørsmålene?
«Ja. Jeg tror norsk sikkerhetspolitikk og forsvarsstrategi ville vært tjent med en rikere og mer mangfoldig debatt dersom det ble en bredere deltakelse i debatten. Den største gevinsten ville være at samfunnet får mer. åpenhet i et politisk felt preget av for mange ensidige presentasjoner og mye selvsensur. Takket være dette ville myndighetene fått bedre mulighet til å forankre sin Far North-strategi med egen befolkning. Og kanskje vi alle ville vært klokere. I dette tilfellet vil Stortinget (Stortinget) ville bli en enda viktigere opplæringspartner for myndighetene, svarer Heier.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»