Vindenergi, som hovedsakelig produseres på land eller til havs i Nord-Tyskland, har lenge etablert seg som en av hjørnesteinene når det gjelder å gjennomføre energiomstillingen. Det har imidlertid en ulempe: Når vindturbiner går riktig, produseres det noen ganger mer strøm enn det som faktisk trengs. For å bruke denne overskuddsenergien startet byggingen av Nord-Link-prosjektet i 2016: en strømforbindelse mellom Norge og Tyskland, som har som mål å tillate utveksling av fornybar energi mellom de to landene etter behov. Onsdag ble som ventet den såkalte grønne kabelen satt på prøve.
Konseptet bak Nord-Link: overskuddselektrisitet i Nord-Tyskland føres til Norge via en sjøkabel, hvor det parkeres i pumpekraftverk og returneres om nødvendig. Følgelig kan flaskehalser i det tyske overføringsnettet motvirkes med kapasiteten til vannkraftverk. Motsatt, ved toppforbruk og samtidig lav produksjon av vind- og solenergi i Tyskland, kan de norske «vannkraftlagrene» tas i bruk og elektrisiteten kan fraktes til Tyskland.
Nord-Link er designet som en høyspent likestrømsoverføring og har en kapasitet på 1400 megawatt. Den består av en 516 kilometer lang sjøkabel som ble lagt på maksimalt 410 meters dyp i tysk, dansk og norsk farvann. I tillegg er det 54 kilometer landkabel på tysk side og 53 kilometer luftledning på norsk side.
Et konsortium står bak Nord-Link-prosjektet, der den norske nettoperatøren Statnett og DC Nordseekabel GmbH eier 50 prosent hver. Tennet og Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW) eier hver 50 prosent av aksjene i DC Nordseekabel. På tysk side er det DC Nordseekabel som står for bygging og tillatelser. Den nederlandske nettoperatøren Tennet, som hovedsakelig utfører prosjekter i Tyskland og Nederland, er en av de ledende europeiske nettoperatørene.
Mulig forsyning av 3,6 millioner familier
Nord-Link er et flaggskipprosjekt for energiomstillingen og et viktig skritt i å integrere fornybar energi i strømmarkedet, sier Tennet-sjef Tim Meyerjürgens. «I dag har vi direkte koblet sammen strømmarkedene i Norge og Tyskland for første gang.» Den grønne kabelen vil teoretisk kunne gi rundt 3,6 millioner husstander klimanøytral energi.
«Vi er stolte over at vår nye sammenkobling er klar for energiutveksling mellom våre to land,» sa Gunnar G. Løvås, konserndirektør i Statnett. «Nord-Link vil hjelpe oss med å nå våre klimamål og skape merverdi både på norsk og tysk side av kabelen.»
Klimaendringer krever klar og intelligent nytenkning: Nord-Link vil være en hjørnestein i Europas energiomstilling, sier Markus Scheer, styremedlem i KfW Ipex-Bank. «Ved å bytte strøm fra vind og vann, skaper vi forsyningssikkerhet, stabile energipriser og øker andelen fornybar energi i strømmiksen.»
På grunn av veilengden og høy overføringskapasitet brukes likestrøm på Nord-Link-ruten for overføring med lavt tap. De to kablene er koblet til konverteringsstasjonene i Wilster (Schleswig-Holstein) og Tonstad (Norge). På disse stedene konverteres elektrisitet fra likestrøm til trefasestrøm eller omvendt, avhengig av overføringsretningen, og føres inn i det tyske eller norske trefasede overføringsnettet.
Grønt hydrogen fra Nordsjøen
Aqua Ventus Development Association har et ambisiøst mål: innen 2035 må ti gigawatt produksjonskapasitet for grønt hydrogen produseres fra vindkraft til havs. En million tonn grønt hydrogen per år fra en vindpark nær Helgoland bør derfor gi et avgjørende bidrag til den tyske og europeiske hydrogenstrategien. Prosjektet ble denne uken presentert på stortingskvelden «Grønt hydrogen fra Nordsjøen» i Berlin. Foreningen omfatter i dag 27 store internasjonale selskaper, organisasjoner og forskningsinstitutter, inkludert Shell, Fraunhofer Ifam, RWE og Siemens Gamesa.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»