Oslo (AP) – De to mediefolkene Maria Ressa og Dmitri Muratow mottar Nobels fredspris i år. Det meldte den norske Nobelkomiteen fredag.
Filippinere og russere fikk prisen for sin innsats for å bevare ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati og varig fred, sa komitéleder Berit Reiss-Andersen ved kunngjøringen i Oslo. Prisen til Ressa og Muratow har som mål å synliggjøre viktigheten av å beskytte ytrings- og pressefriheten for demokrati og fred.
De to opprinnelseslandene til vinnerne, Filippinene ledet av president Rodrigo Duterte og Russland av Kreml-sjef Vladimir Putin, er alt annet enn modellland for pressefrihet. At Nobelkomiteen hedrer journalister fra disse landene er også å forstå som et signal utover det.
«Ms. Ressa og Mr. Muratow mottok fredsprisen for deres modige kamp for ytringsfrihet på Filippinene og Russland,» sa Nobelkomiteen på den ene siden. «Samtidig er de representanter for alle journalister som forsvarer dette idealet i en verden der demokrati og pressefrihet møter stadig mer ugunstige forhold».
Den prisbelønte Ressa fra Manila er sjefredaktør for den nettbaserte nyhetsportalen Rappler. 58-åringen blir sett på som en hard kritiker av president Duterte, hun har blitt arrestert ved en rekke anledninger. I fjor ble hun dømt til fengsel i en injuriesøksmål. Hun anket og blir løslatt mot kausjon. Det amerikanske magasinet «Time» kåret henne til «Person of the year» i 2018 sammen med andre journalister.
Dmitri Muratov er sjefredaktør for den kritiske Kreml-avisen «Novaya Gazeta». 59-åringen, som tidligere hadde deltatt i valget som medlem av opposisjonen for det liberale Yabloko-partiet, hadde nylig uttrykt sin solidaritet med demokratibevegelsen i Hviterussland. Tidligere har han offentlig kritisert Kremls politikk på Krim-Svartehavshalvøya, som ble annektert av Russland i 2014. Russland har nå to vinnere av Nobels fredspris. Mikhail Gorbatsjov (90) mottok prisen i 1990 og er nå også medeier i den kritiske Kreml-avisen «Novaya Gazeta».
Med sin utvelgelse fikk Nobelkomiteen en balansegang: På den ene siden ble det mistenkt at det denne gangen kunne bli en pris for mediefolks frihet. På den annen side kårer komiteen to vinnere som tidligere ikke var blant favorittene. Organisasjoner som Reporters Without Borders og Committee to Protect Journalists (CPJ) var blant favorittene.
Nobelprisen som søkelys på journalistikk
Det er ingen tilfeldighet at prisen faktisk går i denne retningen. «Det er ironisk at vi har mer presse og mer informasjon i verden i dag enn verden noen gang har sett,» sa Reiss-Andersen. «Samtidig ser vi misbruk og manipulering av den frie presse og offentlig diskurs, for eksempel når det gjelder falske nyheter.» Nobelprisen vil ikke løse problemene journalister og ytringsfrihet står overfor. «Men vi håper dette vil fremheve viktigheten av journalisters arbeid og hvor farlig det er å utøve ytringsfrihet – ikke bare på steder som er i krig og konflikt, men egentlig over hele verden.»
Ressa og Muratow mottok honnør fra hele verden, inkludert den føderale regjeringen. Forbunds utenriksminister Heiko Maas forklarte at demokrati og frihet bare eksisterer med uavhengige og frie medier. Ressa og Muratov kjempet for ytringsfrihet med fare for livet. «Ditt arbeid fortjener å bli anerkjent, og ingen ville være mer passende enn Nobels fredspris.»
Det tyske journalistforbundet så på Oslo-vedtaket som «et slag i ansiktet» for dem som undertrykte pressen. «Det faktum at Dmitrij Muratov mottar Nobels fredspris nesten 15 år til dagen etter drapet på Anna Politkovskaya er et signal om håp for alle Putins kolleger,» sa forbundspresident i DJV Frank Überall.
Ressas eneste kvinne blant årets vinnere
Med utvelgelsen av Nobels fredsprisvinnere, kom æraen med Nobelprisproklamasjonene til toppen. Vinnerne innen medisin, fysikk, kjemi og litteratur var allerede offentliggjort på forhånd, inkludert to tyskere, meteorolog Klaus Hasselmann og kjemiker Benjamin List. I år er Ressa den eneste kvinnen blant vinnerne til dags dato. Førstkommende mandag er det Nobelprisen i økonomi, som er den eneste prisen som ikke dateres tilbake til viljen til oppfinneren og giveren av dynamitt Alfred Nobel (1833-1896). Alle Nobelprisene deles ut 10. desember, årsdagen for Nobels død.
I år er premiene nok en gang utstyrt med ti millioner svenske kroner (omtrent € 980 000) per kategori. Muratov ønsker å bruke kontantbonusen sin til utviklingen av undertrykt journalistikk i Russland. «Vi vil prøve å hjelpe folk som nå er klassifisert som agenter som nå er trakassert og kastet ut av landet,» sa han til den uavhengige portalen Meduza, som også er klassifisert som «utenlandsk agent».
Ressa understreket viktigheten av verifiserte fakta for samfunnet. «Jeg tror det viser at Nobelpriskomiteen innså at en verden uten fakta betyr en verden uten sannhet og uten tillit,» sa hun i et intervju med sin portal Rappler.
Reportere uten grenser ser på Nobelprisen som en ære
Organisasjonen Reporters Without Borders beskrev prisen som ble tildelt Ressa og Muratov som en eksepsjonell ære for journalistikken. – Dette er et sterkt budskap i en tid da demokratier undergraves av spredning av falsk informasjon og hatytringer, sa den franske hjelpeorganisasjonen, med henvisning til generalsekretæren Christophe Deloire. Prisen er derfor også en oppfordring til mobilisering. Dette tiåret vil være avgjørende for journalistikken, sa Deloire.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»