Det var motstand mot naziregimet ikke bare i Tyskland, men også i okkuperte land og land alliert med Tyskland. En ny bok av musikkforsker Michael Custodis tar for seg musikalsk motstand i Norge – «Musikk og motstand».
Bredt spekter av musikalsk motstand
Custodis sa i Dlf at det er et bredt spekter av musikalske motstander – fra stor komposisjon som tematiserer motstand til plystring i gatene eller konserter som skal være nøytrale, men som fungerer som en møteplass for motstandsfolk. «Først og fremst handler det om å formidle politisk motstand og fremfor alt om å bruke musikkens emosjonelle kraft.»
I nasjonalsosialismens dager erklærte raseideologien det nordiske som et ideal. Som et resultat var Norge i sentrum av ideologien, sa Custodis. Dette møtte motstand fra en del av befolkningen.
Mens han forsket på Oslo-arkivet, kom han for eksempel over en liste over kunstnere «som trygt kan tildeles motstanden». Listen må være datert februar/mars 1945 og inneholder ca. 250 navn. Å ha disse navnene var noe spesielt, ifølge musikkforskeren. Fordi motstanden ellers handlet mer i det skjulte.
«Du bruker musikkens fellesskapsbyggende kraft»
Sivil motstand innen kunst og kultur, i motsetning til militær motstand, tjente mer til å opprettholde moralen. «Du bruker musikkens samfunnsbyggende kraft for å overleve en stund. Mange eksempler på dette er funnet i Norge – også i distriktene. «Plutselig er musikk en nøkkel til å kunne tegne hverdagen i et diktatur mye mer levende enn før».
Synspunktet til berørte ofre
Det som rørte ham mest i arbeidet hans var ofrenes perspektiv, sier Custodis. «Når man merker at spesielt jødiske kunstnere bare oppdager Norge som et tilfluktsland eller har vært der før. (…) og så plutselig blir de overrasket over den tyske nazistenes okkupasjon.»
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»