Møt den mulige neste statsministeren i Norge?

Mannen som trolig vil danne en ny sentrum-venstre-regjering er Jonas Gahr Støre, leder av det sosialdemokratiske partiet Arbeiderpartiet (AP).

61-åringen er en av Norges rikeste politikere, med en formue han har arvet fra sin industrielle bestefar. Støre er utdannet ved Science Po i Paris og snakker flytende fransk.

Han startet som rådgiver for statsminister Gro Harlem Brundtland, ble utenriksminister i 2005 og tok over som partileder da hans nære venn Jens Stoltenberg i 2014 forlot norsk politikk for NATO.

Hans rikdom og akademiske eliteutdanning gjorde ham til et sjeldent valg for å lede partiet, og etter å ha tapt valget i 2017 vil dette trolig være Støres siste sjanse til å bli statsminister.

Trenger du støtte fra ytre venstre?

Fra 2005 til 2013 ledet Stoltenberg en sentrum-venstre-regjering med Venstre Sosialistisk Parti (SV), det tidligere bondepartiet Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet.

Støres ønske er å gjenoppbygge denne koalisjonen for å danne en flertallsregjering. De siste målingene viser imidlertid at de tre partiene så vidt kan gå glipp av flertall og trenger støtte fra det tidligere Maoistpartiet (Rødt) eller Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Sistnevnte er det eneste politiske partiet i Norge som krever fullstendig slutt på leting etter nye olje- og gassfelt.

Rødt vil heve skattene mer enn noe annet parti i norsk historie og gjøre opp med EØS-avtalen som knytter landet til EUs indre marked.

Motstanden mot EØS-avtalen deles også av SV og SP – men ikke av flertallet av nordmenn eller parlamentsmedlemmer. AP er en sterk tilhenger av EØS-avtalen. Støre spilte selv en viktig rolle i forhandlingene på 1990-tallet.

For en sentrum-venstre-regjering vil forholdet til EU være en vanskelig sak.

IPPC endret debatten

Siden utgivelsen av FNs klimarapport (IPPC) i august har klimaendringene vært et stort problem i dette oljerike nordiske landet.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har sett sine meningsmålinger stige, og Rødt og MDG ser ut til å være på nippet til å nå fireprosentgrensen for første gang. Dette er inngangsnivået for representasjon i Stortinget.

Valget kan imidlertid gi Norge et storting uten klart flertall og flere mindre, sterkere partier som da vil få større innvirkning enn noen gang på landets fremtid.

For små partier i Norge vil det å nå terskelen kunne bety forskjellen mellom en enkelt representant i nasjonalforsamlingen eller en delegasjon nær tosifret. De liberale Venstre og Kristelig Folkeparti er to små høyrepartier som inngår i den nåværende regjeringskoalisjonen.

Venstre, som presenterer seg som det høyreorienterte klimavennlige partiet og støtter en mer gradvis slutt på jakten på nye oljefelt, fikk løft av klimameldingen og kan være trygg. KrF ligger derimot fortsatt under 4 % på de fleste målinger.