Siden det russiske selskapet Gazprom reduserte forsyningen via gassrørledningen Nord Stream 1, er den tyske regjeringen skremt. Føderal økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) planlegger å øke bruken av kullkraftverk i en overgangsperiode med tanke på reduserte leveranser. «Det er bittert, men i denne situasjonen er det nesten nødvendig å redusere gassforbruket,» forklarte Habeck søndag.
[Alle aktuellen Nachrichten zum russischen Angriff auf die Ukraine bekommen Sie mit der Tagesspiegel-App live auf ihr Handy. Hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen.]
Mange gasskraftverk i Tyskland brukes i dag til å generere elektrisitet. For at flere kullfyrte kraftverk skal kunne brukes som erstatning, skal en tilsvarende lov behandles i Forbundsrådet 8. juli og tre i kraft raskt. Samtidig er Økonomi- og klimadepartementet i gang med å utarbeide nødvendig departementsregulering som skal aktivere gassreserven.
Forbundsregjeringen reagerer dermed på reduksjonen i gassforsyningen via gassrørledningen Nord Stream 1 fra Østersjøen, som har blitt redusert med rundt 60 % de siste dagene. Gazprom-gruppen begrunnet dette med forsinkelser i reparasjonen av kompressorturbiner fra Siemens Energy.
Men Habeck ser en målrettet tilnærming fra Russlands president Vladimir Putin bak leveringsspjeldet. «Det er åpenbart Putins strategi å destabilisere oss, drive opp prisene og splitte oss,» sa Habeck. «Vi vil ikke tillate dette. Vi forsvarer oss med besluttsomhet, presisjon og omtanke.
Lederen for Federal Network Agency, Klaus Müller, sa til Tagesspiegel at situasjonen var «uendret». «Gassforsyningen er stabil for øyeblikket,» la han til. «Vi må fortsette å fylle gasslagertankene våre, ellers blir det vanskelig neste vinter. Alt vi sparer og sparer nå hjelper, fortsatte Müller.
«Hvis det ikke er nok gass tilgjengelig, er private forbrukere og for eksempel sykehus og sykehjem spesielt beskyttet. Industrien vil da måtte pålegges å redusere gassforbruket, med alvorlige konsekvenser for økonomien vår.
Mer informasjon om den ukrainske krigen på Tagesspiegel Plus:
Planen om midlertidig å stole mer på kullkraftverk for kraftproduksjon er «ikke en enkel avgjørelse når det gjelder klimapolitikk,» sa Müller. «For å redusere gassforbruket i kraftproduksjon er dette imidlertid nødvendig.» Lederen for Federal Network Agency kunngjorde at en mekanisme skulle settes på plass i sommer som industrien kan tilby reduksjoner i forbruket med, i likhet med auksjoner. .
Auksjoner bør hjelpe gasslagring
De planlagte auksjonene har som mål å bidra til energisparing. Som forklart av Økonomidepartementet skal den planlagte gassauksjonsmodellen sikre at mest mulig gass er tilgjengelig om vinteren. Mekanismen har som mål å motivere industrielle forbrukere til å spare gass, som deretter kan brukes til lagring.
Ifølge modellen skal industrikunder få markedskompensasjon dersom de stiller gass til rådighet for lagring som ikke er nødvendig. For dette formål utvikler den såkalte markedsområdesjefen Trading Hub Europe (THE), Federal Network Agency og Økonomidepartementet et gasskontrollenergiprodukt som gass som ikke er nødvendig kan gjøres tilgjengelig med.
SPDs stortingsgruppeleder Miersch støtter Habeck
Nestleder i SPDs stortingsgruppe, Matthias Miersch, støttet Habecks planer. Miersch sa til Tagesspiegel: «For å sikre energiforsyningssikkerhet, bør vi fokusere på realistiske alternativer til russisk gass som også har en kortsiktig effekt. Foreløpig må vi kanskje stole mer på kull, slik økonomiminister Habeck har foreslått.»
I tillegg bør ulike sparepotensialer undersøkes og utnyttes. Miersch avviste krav om lengre driftstider for kjernekraftverk eller hydraulisk frakturering i Tyskland. «Fiktive debatter om atomkraft eller fracking er overflødige. Det kan vi spare oss selv for.» I mellomtiden stiller FDP spørsmålstegn ved forbudet mot hydraulisk frakturering i naturgassproduksjon.
Imidlertid er arsenalet av mottiltak som Habeck har sett for seg, ennå ikke oppbrukt med opptrappingen av kullfyrte kraftverk og de planlagte gassauksjonene. Umiddelbart etter starten på den russiske aggresjonen anskaffet Økonomidepartementet gass gjennom Trading Hub Europe i mars. Ifølge Økonomidepartementet er dette kjøpsprogrammet nå over. Ifølge departementet kunne totalt kjøpes rundt 950 millioner kubikkmeter naturgass, som ble lagret i slutten av mai.
Fyllingsgraden for gasslagre i Tyskland er for tiden rundt 56 %. Dette betyr at gasslagre er bedre fylt enn på samme tid sommeren 2021. Men dersom russiske gassforsyninger fortsetter å være stramme som de har vært de siste dagene, vil målet fastsatt av den føderale regjeringen for den kommende vinteren. være vanskelig å oppnå. Et fyllingsnivå på 90 % forventes innen november.
Frankrike mottar ikke lenger russisk gass
Tyskland er ikke det eneste EU-landet som er berørt av reduksjonen i gassforsyningen. Siden forrige onsdag har Frankrike fått mer russisk gass. Russisk gass utgjør 17 % av fransk gassimport. Det betyr at andelen er lavere enn i Tyskland. Den franske nettverksoperatøren GRTgaz sa at til tross for nedleggelsen er det ingen umiddelbar gassmangel gitt sommersesongen.
Gasslagre i Frankrike er for tiden 55 % fulle, noe som tilsvarer det i Tyskland. LPG importert fra Norge og USA anses også som et alternativ til rørledningsleveranser fra Russland til Frankrike.
Et fall i russiske gassforsyninger ble også registrert i Italia og Slovakia. Ifølge den delvis statseide slovakiske gassleverandøren, SPP, har landet kun mottatt 50 % av kontraktsbeløpet fra Russland siden fredag.
Gazprom hadde allerede stanset sin eksport til Danmark og Shell Energy Europe i begynnelsen av juni. Det russiske konsernet begrunnet deretter utspillet med at verken det danske konsernet eller Shell betalte for gassen i rubler, slik Russland krever. I kjølvannet av vestlige sanksjoner krevde Putin i mars at leveranser av russisk gass skulle betales i rubler.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»