Ikke gråt over nedleggelsen av Popolo e Fede

Sjef

Sveriges Radio annonserer slutten på livets seerprogram Människor och tro. Ulike stemmer fra det kulturelle og religiøse felt har klaget høylytt: hva vil skje med religionens plass i offentlighetens øyne?

Men de i media som lengter mer etter for eksempel en konfesjonell kristen tro, bør ikke klage for mye på nedleggelsen av P1s livssynsprogram. Tvert imot kan dette være et viktig skritt mot større mediedekning av religion.

Medielandskapet har Siden internett kom har transformasjonen vi opplever vært enorm og flere mediebedrifter og programmer har måttet revurdere og restrukturere produksjonen sin. Avsendere som ikke var i stand til å tilpasse seg verden av nye medier ble tvunget til å legge ned.

Nå er det Folk og Tros tur. Og dette er nok mer å ønske velkommen enn å sørge.

Alle som frykter at nedstengning av religiøse radioprogrammer vil undergrave troen på media, har gått glipp av mye av vår tids medietransformasjon. Mediemonopolet som public service hadde i begynnelsen av People and Faith tilhører nå fortiden. På statistikksiden Poddindex ligger Människor og tro nederst på listen, med en rekkevidde på 6.000-7.000 lyttere per uke.

Sammenligner du Världens to aktuelle programformater, Vekkans nyheter og talkshowet Hotspot, oppnår begge mye høyere tall på Youtube alene. Interessen for undersøkende journalistikk og seriøse samtaler om tro og samfunn består: den har nettopp gått nye veier. Og her ble svensk radio forbigått av andre aktører som ble oppfattet som mer relevante.

En viktig grunn I tillegg til at People and Faith ser ut til å ha spilt sin rolle, er programmets manglende evne, eller kanskje til og med motvilje, til å reflektere en livlig religiøsitet, slik det faktisk er for troende. Programmet kommer imidlertid kontinuerlig utenfra inn i perspektivet til det sekulære samfunnet. Det betyr at sanne troende har problemer med å kjenne seg igjen i beskrivelsene og at utenforstående sjelden føler at innholdet virkelig gir gjenklang.

La oss ta forrige ukes episode av programmet som et eksempel.

For tre uker siden ble hele programmet dedikert til livet etter døden, men ikke til det bibelske budskapet om oppstandelsen, men til moderne spiritualisme, ifølge hvilken sekulære svensker ønsker å snakke med de døde.

For to uker siden ble siste episode av serien «While the f*n reads the Bible» sendt. Denne programtittelen (litt sensurert her) uttrykker innholdet ganske godt. Den gjennomsnittlige kristne bibelleser vil neppe føle seg komfortabel med programmets syn på Bibelen og dets vane med å vekselvis bortforklare, ærekrenke eller besudle innholdet i verdens bestselgende bok. Den tittelen alene burde vært en grunn til nedleggelse.

Forrige ukes programtil slutt omhandlet den blant annet jødisk dans og religionens rolle for menneskers helse. Begge disse temaene kunne ha gitt interessant innsikt, men som ofte skjer, ble også disse elementene gitt et vesentlig sekulært perspektiv. Intervjuobjektet om fordelene med religion var heller ikke en religiøs skriftefar, men den ateistiske evolusjonsbiologen Robin Dunbar.

Kanskje du begynner å se et mønster? SR-programmet går derfor stadig tilbake til å beskrive religion som noe Annen har, og gjerne i en litt nedlatende tone – selv mot den bibelbaserte kristne tro.

Til tross for alt dette det ser fortsatt ut til å være stor interesse for samfunnsanalyse fra et kristent perspektiv. Men da er det mer rimelig for alle parter at dette gjøres av troende aktører. Sjelden har jorden vært mer moden for avling for dristige kristne medier enn den er nå.