Hovedhelserapporten om klima advarer: Sett risikoen for befolkningen i sentrum!

Befolkninger blir i økende grad utsatt for en rekke alvorlige klimarisikoer som fører til svekkelse av helsen. Ekstremværet er på vei oppover, og effektene av klimaendringer på fysisk og psykisk helse øker raskt, til tross for år med advarsler. Dette demonstreres i årets utgave av den eneste rapporten som fokuserer på effektene av klimaendringer på helse: Lancet Countdown on Climate Change and Health.

Til tross for at klimaendringer lenge har blitt beskrevet som det den største trusselen mot global helse i det 21. århundre har helsespørsmålet så langt vært uforklarlig fraværende under klimakonferanser, Conference of the Parties (COP). Årets møte COP28 i Dubai blir det den første konferansen med helse som eget tema og sin egen dag, som ses på som et betydelig fremskritt for å fremme helsefokusert handling mot klimaendringer.

Richard Horton, sjefredaktør for det medisinske tidsskriftet The Lancet, advarte imidlertid under pressekonferansen om å lansere den siste rapporten om klima og helse, The Lancet Countdown om klimaendringer og helse: Helsedagrisiko vil resultere i «helsevasking» hvor kun meldinger om tilpasning skal fremmes og spørsmålet om å begrense klimagassutslipp (mitigation) vil bli fullstendig unngått. Årsaken til denne skepsisen er fremfor alt at møtet skal ledes av Sultan Al Jaber, som i tillegg til å være sjef for COP28 også er administrerende direktør i det statlige oljeselskapet i De forente arabiske emirater (Adnoc).

WHO: «Land har ikke tatt hensyn til den truende helsekrisen»

Verdens helseorganisasjon (WHO) har lenge tatt til orde for en større rolle for helseaspekter i internasjonale klimaforhandlinger, og fremhevet de betydelige helsegevinstene av avgjørende klimatiltak. I kjølvannet av ratifiseringen av Parisavtalen i 2015, hyllet WHO traktaten som «potensielt århundrets sterkeste folkehelseavtale«. I dag er imidlertid tonene mørkere. Den nåværende generaldirektøren i WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, uttaler rett ut at verden ikke fungerer Ha tar hensyn til advarsler om den forestående globale folkehelsekrisen:

Verden er på vei i feil retning, ute av stand til å dempe sin avhengighet av fossilt brensel og etterlater sårbare samfunn i den sårt tiltrengte energiomstillingen.

Et tydelig eksempel på dette er at olje- og gasselskaper nå reduserer etterlevelsen av Parisavtalen ytterligere: Strategiene til verdens 20 største olje- og gasselskaper fra begynnelsen av 2023 vil resultere i utslipp over nivåene som er fastsatt i Paris. Avtale. Målet med avtalen av 173 prosent i 2040 – en økning på 61 % i forhold til 2022. I stedet for å presse på for akselerert utvikling av fornybar energi, har fossile brenselselskaper bevilget kun fire prosent av sine kapitalinvesteringer i fornybare energikilder innen 2022. Samtidig har globale investeringer i fossilt brensel økt med ti prosent 2022 og nådde over 1 billion dollar.

Fjorårets Lancet Countdown-rapport advarte om at «global helse avhenger av fossilt brensel.» Et år senere finner rapportens forfattere liten, om noen, forbedring. De fremhever derfor behovet for en helsefokusert respons i en verden som ifølge dem «står overfor irreversible skader».

Fornybar energi billigere enn noen gang

årets forhold, den åttende i serien, er den mest omfattende og detaljerte til dags dato, og trekker på ekspertisen til 114 forskere og klinikere fra 52 forskningsinstitutter og FN-byråer rundt om i verden. Dataene deres viser en verden som ofte er på vei i feil retning. Energirelaterte karbondioksidutslipp økte med 0,9 % til rekordhøye 36,8 gigatonn i 2022, og fortsatt kommer bare 9,5 % av den globale elektrisiteten fra moderne fornybare energikilder (for det meste sol og vind), selv om disse energitypene er billigere enn noensinne.

Samtidig blir det stadig tydeligere at global oppvarming allerede har forårsaket omfattende, raske og intensiverte endringer. På grunn av menneskelig aktivitet nådde den 10-årige globale gjennomsnittstemperaturen 1,14 °C over førindustrielle nivåer i løpet av 2013-2022, og utløste globale klima- og miljøendringer som utgjør en økende trussel mot menneskers helse og overlevelse rundt om i verden. Noen endringer er uten sidestykke i tusenvis eller til og med millioner av år.

I 2023 registrerte verden de høyeste globale temperaturene på 100 000 år, og varmerekorder ble slått på alle kontinenter i 2022. Mer enn 60 % av dagene med helsetruende høye temperaturer i 2020 var mer enn dobbelt så sannsynlig å oppstå på grunn av menneskeskapt faktorer. Klima forandringer. Voksne over 65 år og barn under ett år, for hvem ekstrem varme kan være spesielt livstruende, opplever dobbelt så mange hetebølgedager sammenlignet med 1986-2005.

Endrede klimaforhold setter også flere befolkninger i fare for livstruende infeksjonssykdommer, som dengue, malaria, vibriose og West Nile-virus. Varmere vintre og vårer forårsaker epidemier i Sør-, Sentral- og Øst-Europa og forventes å utvide West Nile-viruset til tidligere upåvirkede regioner. Denguetilfellene har doblet seg hvert tiår siden 1990, og nesten halvparten av verdens befolkning står nå i fare for å pådra seg denne dødelige sykdommen.

Et sunnere kosthold er også bra for klimaet

Ifølge Lancet-rapporten er det imidlertid håp. Helsefokusert klimatiltak kan fortsatt redde millioner av liv hvert år. En rettferdig og rettferdig overgang fra fossilt brensel til fornybar energi og energieffektivitet kan redusere helseskadene som følge av energifattigdom, fremme helsestøttetjenester av høy kvalitet og forhindre de millioner av dødsfall som skjer hvert år på grunn av eksponering for luftforurensning fra drivstoff.

Et tydelig eksempel er usunn mat, som forårsaker en stor del av alle for tidlige dødsfall. I tillegg står matsystemer for 30 % av globale klimagassutslipp og 57 % av landbruksutslipp fra rødt kjøtt og melkeproduksjon. Å fremme og muliggjøre rettferdig tilgang til rimelige, sunne dietter med lite karbon kan bidra til å redusere klimagasser, men også forhindre mange av de tolv millioner dødsfallene som kan tilskrives kosthold.

For å maksimere fordelene ved tiltak mot klimaendringer for menneskers helse og velvære, gir rapporten en rekke anbefalinger på fem ulike områder:

• Fremskynde eliminering av fossilt brensel, prioriter intervensjoner med helsegevinster i energisektoren og matsystemet
• Fremme lederskap i helsesektoren i å levere helsefremmende tiltak mot klimaendringer
• Akselerere klimatilpasning for helse
• Forvandle finansielle systemer for å støtte en sunn og bærekraftig fremtid
• Øke ressurser og støtte for å fortsette å utvide kunnskapsbasen, forståelsen og engasjementet til sentrale aktører innen helse og klimaendringer

For å sikre en sunn fremtid, må disse endringene gå utover å adressere helsesymptomene ved klimaendringer, legge særlig vekt på primær forebygging og raskt akselerere tiltak for å redusere tiltak på tvers av alle sektorer, og sikre at virkningene av klimaendringer forblir innenfor grensene for tilpasningsevnen til helsevesen. og helsestøttesystemer.

Vi er et år unna neste Lancet-rapport om helseeffektene av klimaendringer og bevis for det globale samfunnet.