Hilsen fra redaksjonen
Snøen pisker og pisker meg i ansiktet mens jeg skjelver og blåser den virvlende snøen av bilen. Jeg pusser og pusser, men like raskt som jeg pusser vekk snøen, kommer den tilbake. Alt rundt meg snurrer og alt er bare hvitt.
Ja, snøen har kommet til Midt-Sverige, og det med bravur. Jeg kan ikke huske sist vi hadde så mye snø i november. (Men så har jeg allerede glemt hva jeg hadde til middag i går.)
Vi venter bare nå lærer jeg helt nye systemer i dagens verden, og det er like svimlende i hodet som det er i den virvlende snøen der ute. I tillegg til systemene måtte vi også endre rutinene våre (som en del av dette), samt bytte fra å kun jobbe med svenske programmer til nå også med engelsk.
«Det er mye svensk i disse dager,» som min kollega observerte under en kaffepause: «Skriv: ikke glem å skrive inn «kicker», skriv inn teksten i «body», den er ikke synlig på «dashboard», og ikke glem å «godkjenne» før «publisering».
Ja, det er alltid litt svimlende, men med dette nye systemet kan vi være enda raskere med å publisere våre nyheter på siden vår, som også er helt ny.
Men det som først virket som forvirring blir tydelig, og det som virket som kaos blir etter hvert rolig.
Det er sikkert Det er forvirrende å lære noe nytt, men litt etter litt løses spørsmålstegnene. Det tar tid å lære, forstå og finne nye rutiner. Men det som først virket som forvirring blir tydelig, og det som virket som kaos blir etter hvert rolig.
I dette øyeblikket sluttet det også å snø og tidligere skinte solen på en klarblå himmel. I dag trenger jeg ikke børsten til bilen, vi lot en papiravis stå å trykke og jeg føler meg rolig og trivelig både ute og i tankene. Alt har sin tid.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»