BANGKOK (AP) – En kunde av Telenors telekommunikasjonsvirksomhet i Myanmar har sendt inn en klage til norsk datatilsyn og sier at selskapets plan om å selge virksomheten risikerer et potensielt farlig personvernbrudd, bekrefter advokatfirmaet som representerer personen.
Etter at militæret avsatte Myanmars valgte regjering i fjor, annonserte det norskbaserte Telenor Group at de ville selge sine eiendeler der. til M1 Group, et investeringsselskap basert i Libanon. Det utslettet også verdien av virksomheten. De endelige detaljene rundt salget er fortsatt uklare.
Klagen som ble sendt inn mandag på vegne av en innbygger i Myanmar, hvis navn ble holdt tilbake for å beskytte ham mot represalier, hevder at et slikt salg kan resultere i «den farlige overføringen av kontroll over sensitive brukerdata,» ifølge en kopi gitt av loven firma SANDS Advokat signert DA.
Klagen til Datatilsynet ber deg undersøke og påse at salget ikke krenker datarettighetene til de registrerte.
Overtakelsen av militærmakt 1. februar 2021 resulterte i en bred bevegelse av offentlig ulydighet og fredelige protester som sikkerhetsstyrkene har undertrykt med økende vold. Mer enn 1500 sivile har omkommet, ifølge Foreningen for bistand til politiske fanger.
I januar kunngjorde Telenor salget av sitt Wave Money fintech-selskap til sin hovedpartner i satsingen, Yoma Strategic Holdings. Salget av Telenor Myanmar forventes å bli sluttført innen kort tid, og M1 kjøper en lokal partner. Kritikere av militærledelsen sier de frykter at den lokale partneren neppe vil motstå hærens forespørsler om informasjon om personer som er mistenkt for å motsette seg kuppet.
Saken gjelder grenseoverskridende personvernspørsmål som har plaget andre teknologi- og teleselskaper. Telenor Myanmar er underlagt Myanmar-lover som krever datalagring i minst fem år. Men som medlem av EØS har Norge lovet strengere etterlevelse Europeiske standarder for beskyttelse av personvernet.
Telenor, en ledende leverandør av mobiltelekommunikasjon i Myanmar, sa etter å ha bidratt til å bygge systemet nesten fra bunnen av, at de forverrede forholdene gjorde det umulig å overholde internasjonale menneskerettighetsstandarder, og nevnte det som en grunn til å selge virksomheten.
Telenor svarte ikke på forespørsler om kommentarer og oppdateringer om status for selskapets salgsplan.
På sin hjemmeside, selskapet sier dets utenlandske datterselskaper er pålagt å følge lokale lover, ikke europeiske standarder. Men den hevder også å ha satt «minstekrav» til datahåndtering.
I klagen som ble sendt inn mandag, heter det at Telenors data er blant annet navn, adresse, telefonnummer, ID-nummer, meldinger og anropslister til kundene. Selskapet som kjøper Telenor Myanmars telekommunikasjonsmidler vil ikke være underlagt samme nivå av personvern som Telenor, heter det i klagen.
Dette inkluderer internkontroll for å sikre overholdelse av personvernregler, åpenhet om hvordan data håndteres, opplæring av ansatte og tiltak for å håndtere personvernbrudd, sier han.
Klagen følger en forespørsel fra juli om mekling med Telenor i spørsmål om databeskyttelse. Den ble presentert av det nederlandske senteret for forskning på multinasjonale selskaper, eller SOMO, på vegne av 474 sivilsamfunnsgrupper basert i Myanmar. Ifølge SOMO godtok det norske «kontaktpunktet» for databeskyttelse forespørselen, men problemet ble ikke løst.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»