Home » Broer og betonghus må binde karbondioksid: slik fungerer det

Broer og betonghus må binde karbondioksid: slik fungerer det

by Russell Crowe

Betong er en naturlig karbonvaske. Dessverre tar prosessen hundrevis av år før den blir tydelig. Nå jobber forskere rundt om i verden for å utnytte klimafordelen av klima bedre enn vi gjør i dag.

– Alle våre broer og fasader tar opp karbondioksid uten at vi gjør noe. Hva om vi designet hjemmene våre for å absorbere mer karbondioksid? En slik optimalisering ville drastisk redusere utslipp fra betongindustrien, sier Katarina Malaga, forsker i kjemisk og mekanisk nedbrytning av bygningsmaterialer (stein og betong) og professor i bærekraftig konstruksjon.

Ny sement av gammel betong

For å finne en mer klimavennlig betong, prøvde forskere fra Arkitekturavdelingen ved et av Tokyos universiteter å trekke ut betongen fra den gamle betongen. Ved å pulverisere materialet, senke det i et bad med varmt vann og la et høyt trykk av karbondioksid strømme inn i systemet, produserte de porøse sylindere av karbonatsement, det vil si kalkstein.

– Det er en naturlig kjemisk reaksjon som finner sted som kalles karbonatisering. Når sementpastaen reagerer med karbondioksid, omdannes den til sin opprinnelige form, som er kalkstein. Kalkstenen krystalliserer seg i rørene den sirkulerer i, varmen i vannet øker hastigheten på prosessen, sier Katarina Malaga.

Metoden vil spare naturressurser ved å resirkulere betongen. Karbondioksidet som brukes i eksperimentet samles opp av næringer som ellers ville slippes ut i luften.

Vanlig betong inneholder fem prosent luft. Prøvene som de japanske forskerne har fått så langt inneholder nesten 50 prosent luft, som ikke er egnet som byggemateriale. I Sverige har imidlertid forskning på bærekraftig betong kommet langt.

Slik reduserer du Sveriges utslipp til to

Betongforskere ved det statlige forskningsinstituttet RISE har allerede bestemt at karbondioksidutslipp fra betongindustrien kan mer enn halveres ved hjelp av nye arbeidsmetoder.

– I Sverige produserer vi rundt to millioner tonn avfall hvert år. Vi ødelegger og detonerer uten å tenke på hva vi kan gjøre med det eksisterende avfallet, sier Katarina Malaga.

Ifølge henne er løsningen karbonatisering, gjenbruk og utskifting av materialer i betong.

– Hvis vi grovt knuser gammel betong i lossestasjonene våre, dannes overflater som kan absorbere karbondioksid direkte fra luften, dvs. karbonat. Da er det mulig å bruke det kullsyreholdige materialet som ballast (fylling) i nye bygninger. Karbonatbetongknuser har utmerkede mekaniske egenskaper som den er god å bygge med.

Sement er en viktig ingrediens i betong som får den til å størkne. Samtidig står ny sementproduksjon for 95% av karbondioksidutslippene fra betongindustrien. Ved å blande betong med mer miljøvennlige materialer kan utslipp reduseres.

Fremtiden krever nye arbeidsmodeller

Forskningsanlegg finnes allerede i Tyskland og Østerrike som knuser gammel betong for å akselerere karbonatiseringen. I Nederland er det lovgivning som forplikter operatørene i betongindustrien til å gjenbruke det gamle materialet.

Dette er forholdene vi mangler i Sverige.

– Vi mangler en komplett prosess med kvalitetssikringsrutiner som gjør det enkelt for spillere å bruke avfall. I dag er det nye materialet billigere enn det gamle, men på sikt vil gjenbruk være mer effektivt. Både økonomisk og for å spare naturressurser, sier Katarina Malaga.

Søndag 24/10 på SVT2 klokken 20.00 kan du se SVTs klimahøring – «Hva sier vitenskapen om klimaendringer og hvordan forholder politikk seg til vitenskapelige fakta? Politikere og forskere i studie».

Related Videos

Leave a Comment