Arbeidsmigrasjon fører til større ulikhet i livet på landsbygda i Norge

Inntektsforskjellene i norske småbyer har økt siden 2004, da flere tidligere østblokkland ble med i EU.

– Da EU utvidet seg østover, opplevde Norge historisk høy arbeidsmigrasjon. Nytt var også at innvandrere i stor grad slo seg ned i distriktene, forklarer Marie Holm Slettebak, sosiolog og doktorgradsstudent ved NTNU.

Slettebak har fordypet seg i tallene for å studere sammenhengen mellom ulike typer innvandring og inntektsulikhet i Norge siden 2004.

Etter 2004 tok mange kommuner som ikke hadde erfaring med arbeidsinnvandring store mengder arbeidsinnvandrere, sier Slettebak.

Studien bekrefter økende inntektsforskjeller

Det er velkjent at innvandring vanligvis følges av en økning i inntektsulikheten, ettersom nye befolkningsgrupper tjener mindre enn andre. Dette gjelder spesielt når innvandrere kommer fra land med betydelig lavere inntektsnivå enn Norge.

Slettebaks forskning bekrefter denne inntektsmodellen. Hun brukte data fra Statistisk sentralbyrå til å kartlegge alle norske kommuner fra 2005 til 2016.

Et viktig spørsmål er ikke bare om innvandreres egne inntekter fører til økte inntektsforskjeller, men om innvandring også påvirker inntektsforskjellene blant resten av befolkningen.

Tidligere forskning i Norge tyder på at noen deler av befolkningen tjener på arbeidsmigrasjon mens andre taper.

— Spørsmålet jeg stilte var om denne innvandringen også påvirker inntekten til personer født i Norge, sier Slettebak.

«Jeg fant bevis på at det var sant,» sa hun. «Inntektsforskjellene blant den norskfødte befolkningen har økt på grunn av arbeidsmigrasjon, men bare i landlige kommuner. Effekten er til stede, men kanskje litt mindre enn noen gjør. fryktet ham,» sa hun.

Slettebak påpeker at arbeidsmigrasjon langt fra er den eneste forklaringen på økningen i inntektsforskjellene.

Født i Norge og immigrert til sitt respektive arbeidsmarked

Innvandrere fra Øst-Europa har hovedsakelig jobber innen landbruk, fiskeindustri, reiseliv og byggenæring.

Om nordmenn i disse yrkene også tjener lavere lønn på grunn av arbeidsmigrasjon, sier Slettebak: «I følge økonomisk teori vil et stort tilbud av arbeidskraft senke lønningene. Men det påvirket ikke nordmennene så mye som man skulle tro. . Årsaken er at nordmenn ikke i særlig stor grad konkurrerer med arbeidsinnvandrere.»

– Migrantarbeidere kommer og tar jobber som nordmenn ikke lenger vil ha, for eksempel i fiskerinæringen, som jeg undersøkte i denne studien, sa hun. «I løpet av de siste tiårene har vi sett en utdanningsrevolusjon og sterk lønnsvekst. Noen jobber er derfor ikke lenger attraktive for nordmenn.

Samtidig, sier hun, er det mulig å argumentere for at jobber har blitt mindre ettertraktet fordi lønnsveksten i disse yrkene har stoppet opp. Lønningene står stille i byggesektoren, for eksempel.

«Så nordmennene ble for «gode» for disse jobbene og jobbene ble dårligere, sa hun.

Migrantarbeidere forblir dårlig betalte arbeidere

Selv om allmenngjøringen av tariffavtaler har gitt større sikkerhet mot utnyttelse av arbeidsinnvandrere, er det klare forskjeller mellom de ulike gruppene av arbeidstakere.

– Migrantarbeidere er overrepresentert nederst på lønnsskalaen, mens nordmenn er overrepresentert på toppen, sier Slettebak.

Fiskerinæringen, en nisje for innvandrere

Slettebak og professor Johan Fredrik Rye studerte spesielt fiskeindustrien. Næringen tjente på arbeidsmigrasjon en stund, og innvandrersysselsettingen tok virkelig fart fra 2004.

«Innvandrere utgjør flertallet av manuelle arbeidere i fiskerinæringen. Fiskerinæringen har blitt en nisje for innvandrere, forklarer Slettebak.

Hun og Rye studerte mobilitetsmønstrene til ansatte i fiskeindustrien. De fulgte alle som hadde manuelle jobber i denne bransjen fra 2009 til 2018 og fant en veldig tydelig trend.

– Nordmenn forlater industrien mye oftere for bedre jobber eller for bedre jobber i industrien. De har bevegelighet oppover og har ikke blitt kastet ut. Migrantarbeidere har en tendens til å bli i manuelle jobber i industrien, sier Slettebak.

Nederst på stigen

Ikke-vestlige innvandrere har kommet dårligst ut i konkurransen om gode jobber og gode lønninger.

– Det er virkelig tydelig at ikke-vestlige innvandrere har færrest muligheter. Sjansene deres for å komme seg ut av arbeidsmarkedet er mye høyere. De har en ustabil tilknytning her og svært få muligheter for mobilitet oppover, forklarer Slettebak.

«Et spørsmål som vi ikke svarer på i vår forskning er om innvandrere fra utenfor Europa har blitt svært negativt påvirket av tilstrømningen av migranter etter EU-utvidelsen i 2004. Men det er nok av bevis som tyder på at hvis noen betaler prisen for stort tilbud av arbeidskraft på arbeidsmarkedet, ville det være denne gruppen, sa hun.

Jobber, ikke innvandrere, kan redde norske kolonier

Et annet spørsmål som Slettebak har tatt opp er om innvandring kan redde norske bygdesamfunn. Hun fant at det ikke var kommunene med store fordrevne befolkninger og lave fødselstall som tok imot flest arbeidsinnvandrere.

– Jeg har funnet ut at relativt sett er det distriktskommunene som trenger innvandrere minst som har mest. Løsningen for norske kommuner som er truet med å flytte innbyggere andre steder ligger ikke i innvandrerne selv, men i innvandrerne selv. ledige jobber, sier Slettebak .