Krigen i Ukraina fortsetter og ser ut til å bli blodigere. Bilder av bombede bygninger, sykehus og kjøpesentre følger hverandre. Millioner av mennesker er på flukt.
Russlands angrep og kriger mot Ukraina har knust alle håp om at Europa skal være et sted uberørt av invasjonskriger. Samtidig har russiske myndighetspersoner uttalt seg mot land som Sverige og Finland.
Alt dette har direkte konsekvenser for svensk sikkerhetspolitikk. Dette inkluderer dimensjonering av det svenske forsvaret for å avskrekke en potensiell angriper. I forrige uke signaliserte Sveriges riksdagspartier en nesten unik avtale da alle partier støttet beslutningen om å legge til ytterligere ressurser fra og med i år for å styrke Sveriges forsvar. Det er også klart flertall i Riksdagen for at forsvarsbevilgninger skal tilsvare 2 % av BNP.
Ny stilling til M
Russisk aggresjon har også reist spørsmålet om hva slags forsvarssamarbeid som best gagner svensk sikkerhet. Det er et tema som stortingspartiene nå har startet diskusjoner om under ledelse av utenrikssekretær Ann Linde (S).
Og her er slutten på den brede konsensus.
De fire borgerlige partiene (M, KD, L og C) vil at Sverige skal gi opp alliansefriheten og slutte seg til NATO. Fredag foreslo også moderatleder Ulf Kristersson at en regjering under hans ledelse umiddelbart fremmer søknad om medlemskap dersom det blir flertall for NATO i Riksdagen etter høstens valg. Hans viktigste budskap var at sosialdemokratene ikke lenger skulle ha vetorett i saken, som er et nytt standpunkt til moderatene. Det betyr heller ikke at Sveriges NATO-medlemskap må gjøres i samarbeid med Finland.
Men alt dette forsøkte Ulf Kristersson å tone ned under mandagens tur til Evenes i Norge. I stedet har han og statsminister Magdalena Andersson (S) forsøkt å understreke konsensus i svensk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Statsministeren understreket igjen konsensus bak forrige ukes forsvarsavtale.
Men i bunn og grunn har hun en helt annen vurdering enn Ulf Kristersson til Sveriges sikkerhetspolitiske valg. Regjeringen og sosialdemokratene sier nei til å gå inn i NATO og en slik beslutning vil ifølge statsministeren risikere å destabilisere den sikkerhetspolitiske situasjonen i Nord-Europa.
Enkelt besøk
Men til tross for disse grunnleggende meningsforskjellene, mener begge at det er viktig å handle sammen i den nåværende krisesituasjonen. Aldri før hadde en sosialdemokratisk statsminister og en leder av den moderate opposisjonen deltatt i en militærøvelse med så klare koblinger til NATO. Øvelsen, Cold Response, involverer omtrent 30 000 soldater fra 27 forskjellige NATO- og partnernasjoner. Sverige deltar med ca 1500 soldater.
Besøket av statsministeren og opposisjonslederen under øvelsen skal fremfor alt sees på som et sterkt politisk signal til omverdenen, men kanskje i hovedsak til Russland, om at Sverige er godt integrert i vestlig forsvarssamarbeid og klar til å møte ev. aggresjon med andre land.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»