For en sosialdemokratisk statsminister betyr 1. mai både demonstrasjoner og taler. Denne begivenheten er spesielt viktig i et valgår. Det handler om å mobilisere egne velgere, knytte partiet til forbundet og også skape en tydelig konflikt med politiske motstandere.
Valgløftet permanent økt a-kasse fyller denne funksjonen og forslaget har allerede blitt kritisert av moderate, som mener at det fører til økt arbeidsledighet. Å heve arbeidsledighetstrygden er imidlertid en gammel sosialdemokratisk sak som fagforeninger og partiaktivister gjerne driver med.
Statsministeren trakk også i sin tale frem regjeringens forslag om å øke pensjonene, kritikk av sosiale gevinster og behovet for å bryte segregeringen og dempe alvorlig kriminalitet.
«Prøver å lindre frykten»
Men mye har kommet, direkte eller indirekte, til spørsmålet som for øyeblikket er det viktigste – spørsmålet om Sveriges medlemskap i NATO. Og det er åpenbart at statsministeren prøver å dempe frykten til mange kamerater i hennes parti angående Sveriges mulige medlemskap i NATO.
I sin tale til Norra Bantorget gjorde hun det klart at den sikkerhetspolitiske situasjonen var totalt endret med Russlands invasjon av Ukraina.
«Alle antakelser om svensk sikkerhetspolitikk som ble gjort før krigen måtte revurderes. Det er et klart før og et klart etter 24. februar,» sa hun.
Betydningen av disse formuleringene bør ikke undervurderes. For sosialdemokratene er det ingen enkel oppgave å endre standpunkt til NATO. En slik beslutning må begrunnes med en grunnleggende endring i verden rundt oss.
Økt risiko for ikke å følge Finland
Under besøket i Sundbyberg på formiddagen ble han spurt om hva svensk medlemskap i NATO ville bety. Ifølge statsministeren gir dette Sverige bedre muligheter til å få hjelp ved et væpnet angrep. Blir Finland med, men ikke Sverige, risikerer også Sverige å bli mer sårbart, mener hun.
Flere eldre sosialdemokrater har reist bekymring for at Sverige vil miste handlingsfriheten i utenrikspolitikken dersom de blir med i NATO og vil bli tvunget til å senke profilen i nedrustningsspørsmål. Statsministeren ser ikke ut til å være enig. I stedet la hun frem Norge som et motargument: et land som har vært medlem av NATO siden 1949, men som ifølge statsministeren «har vært utrolig aktivt internasjonalt både når det gjelder mekling og nedrustning».
Tror ikke på atomtvang
En annen innvending fra noen sosialdemokrater er at å bli med i NATO kan bety at Sverige blir tvunget til å ha atomvåpen på sitt territorium. Statsministeren tror heller ikke på det og nevner unntakene som blant annet Danmark og Norge har klart å få her.
Et annet argument som ble tatt opp av Magdalena Andersson søndag, er at det risikerer å bli dyrere for Sverige å stå på utsiden. Hvis Sverige velger å ikke søke om NATO-medlemskap, må svenske forsvarsevner forbedres ytterligere, sa hun.
Magdalena Andersson påpekte også ulempene, eller risikoen, ved å søke om NATO-medlemskap. Disse inkluderer det russiske tilbakeslaget som kan oppstå, selv om hun ikke spesifiserte hva det kunne være.
Avvis innsigelser
Men legger vi til dette statsministerens formuleringer på søndag om NATO, er det neppe mulig å trekke noen annen konklusjon enn at hun ønsker å forberede sitt parti på en reversering i NATO-mappen. Det er fremfor alt et spørsmål om hans måte å avvise innsigelsene mot medlemskap, som er fremmet, særlig i hans eget parti.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»