Takket være blant annet laserskanning og AI sørger National Forest Data Lab for at den svenske skogen utnyttes fullt ut. Plattformen ble laget slik at hele skogsektoren enkelt og rimelig kan få tilgang til skogdata.
«Tidligere var skogdata bare tilgjengelig for eksperter,» sier Anna-Lena Axelsson, miljøanalysekoordinator ved SLU.
I 2019 oppnådde SLU (Sveriges jordbruksuniversitet). og det svenske skogsverket, fire millioner kroner av Vinnova, for å samle inn og gjøre tilgjengelig data om svenske skoger.
Resultatet ble National Forest Data Lab, som bidrar til skogdata gjennom en rekke innovative metoder som luftbåren laserskanning, satellitter, droner og feltinventar. Alle data som samles inn brukes som grunnlag for planlegging for hele skogsektoren slik at skog enkelt kan forvaltes og forvaltes på en bærekraftig måte.
– Med et veldig godt grunnlag for skogen vår kan vi lettere planlegge hvordan vi skal bruke den, sier Bengt Djuvfeldt, som er koordinator for det svenske skogs- og arbetsverket ved SLU.
National Forest Data Lab gir brukere opplæringsdata for å kunne implementere AI i prosessene deres. Med treningsdataene kan du lære maskinlæring å for eksempel skille mellom ulike tresorter.
Kontaktinformasjon for Anna-Lena Axelsson SLU analyserer skogmiljøet og samarbeider med forskere som utvikler vindskademodelleringsmetoder som kan brukes for å minimere risikoen for at skogen skades av vind.
– Forskere ser for eksempel på faren for at eldre graner kollapser når de befinner seg på et bestemt sted. Med riktig informasjon kan du tynne ut slik at trærne blir mer motstandsdyktige mot storm, sier hun.
National Forest Data Lab utvikler også metoder for å forebygge og motvirke skader på skog. Sammen med satellittbilder har de laget en endringsanalyse som gjør det lettere for brukeren å følge endringer i vitalitet i bar- og blandingsskog.
Behovet for denne tjenesten ble tydelig etter den rekordvarme sommeren 2018, da flere skogområder ble rammet av ødeleggende granbarkbilleangrep på grunn av tørke.
– Vi får ekstreme værforhold som påvirker skogen i aller høyeste grad. I flere perioder tørker det opp, så mister skogen sin motstandskraft. Vi jobber med å forutsi hva risikoen er, forklarer Bengt Djuvfeldt.
Luftbårne laserskanningsdata kan også brukes til å avdekke tidligere ukjente kulturminner med mer. Med metoden kan vi effektivt hente ut data på terrengområdene som deretter analyseres av ai.
– Med denne tilnærmingen er det lettere å undersøke store områder som ellers ikke ville vært dekket av en systematisk inventar, sier Bengt Djuvfeldt.
Ved laserskanning sender fly utstyrt med skanning ut lyspulser som treffer forskjellige dimensjoner av et område, som land, vegetasjon og bygninger. Resultatet er en punktsky med prikker så tette at de danner et 3D-bilde.
– Tilgjengeligheten av åpne nasjonale laserdata har revolusjonert så mye som mulig, sier Bengt Djuvfeldt.
Nasjonal laserskanning brukes andre selskaper i skogbrukssektoren, mens det svenske skogsverket og SLU er de eneste som produserer nasjonale skogbruksdata. I 2019 vedtok regjeringen å bevilge ytterligere 12 millioner per år til det svenske skogsverket, inkludert 1 million til SLU for å spre grunnleggende skogdata ved laserskanning. Målet var å holde dataene som ble samlet inn åpne og gratis.
«Tidligere var skogdata bare tilgjengelig for eksperter. Nå kan bedrifter selv integrere det i systemene sine, noe som betyr lavere kostnader og bedre informasjon, sier Anna-Lena Axelsson og fortsetter:
«Åpne data som alle har tilgang til er viktige fordi det driver innovasjon fremover. «
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»