Med krigsropet «Ikke alle kan bli akademiker» avskaffet Alliansen den gang i 2011 universitetenes adgang til profesjonelle opplæringsprogrammer. Etter det fikk ikke yrkesfagstudenter fortsette studiene ved et universitet – heller ikke ved et polyteknisk høgskole i eget fag.
Forakten var total. Arbeidsunger som ikke er gode nok til annet enn jobb, bør ikke bry seg med matte. Et klapp på hodet og lav lønn er nok. Etterskoleutdanning vil være forbeholdt den borgerlige «eliten».
I dag er antallet studenter innen profesjonsfelt halvert siden vitnemålene forsvant.
I dag har vi over 100 000 ledige stillinger, mange i akkurat de yrkene der studieberettigelsen er suspendert.
På mange skoler over hele landet er elevtallet nå så lavt at hele yrkesfag er truet av nedleggelse.
Akutt mangel på arbeidskraft
Så det var selvfølgelig en stor feil å ta fra universitetsberettigelsen, både for unge mennesker, for næringslivet og for svensk økonomi. For den borgerlige høyresiden var imidlertid bevaring av klassesamfunnet viktigere enn sterke bedrifter og en god svensk økonomi.
Regjeringen ønsker i dag å gjeninnføre høyere utdanningsrett til profesjonsprogrammer og har et slikt forslag tatt inn i budsjettet for 2022.
Det er utmerket.
Ifølge en ny fellesrapport fra LO og Svenskt Näringsliv er det manglende studiekompetanse som er hovedårsaken til at flere ikke søker seg til yrkesfag.
I følge rapporten vil det innen 2035 være behov for 290 000 kandidater fra videregående skole. For å få til dette må vi øke gradene på yrkesprogrammene med 40 prosent.
Alliansens forsøk på å opprettholde klasseforskjeller i Sverige førte dermed til en alvorlig mangel på faglært arbeidskraft i en rekke yrker, som sveisere, hjelpepleiere, malere, platearbeidere, elektrikere, kokker og bartendere, personlige assistenter, snekkere, etc. . .
Lukk døren til arbeiderklassen
Mangelen har ført til at et visst antall plasser som ikke er besatt av fagutdannede har flyttet mot personer fra andre kurs. med universitetsberettigelse. Det er naturlig og selvsagt, 40 prosent av alle som går på utdanningen som gir adgang til universitetsstudiet ikke videre til college. Men det er selvsagt både rart og lite smart for samfunnsøkonomien at de blir tvunget til å finne utdannelse til et yrke de fortsatt har da. Men veldig forståelig fordi de ønsker å kvalifisere seg til college hvis de noen gang ønsker å fortsette utdannelsen.
Og her er den store forskjellen i menneskesyn. I et demokratisk samfunn skal alle kunne ta sine egne livsvalg. Tvert imot ønsker alliansens klasseforakt å stenge døren for arbeiderklassens barn så fort som mulig.
Selvfølgelig er det mange som ikke vil «bekjempe matematikken». Derfor er det viktig å ha mulighet til å trekke seg fra disse stoffene. Det er en helt annen ting enn å aldri gi dem bort.
Men også for de som mister jobben senere i livet, trengs klare forsterkninger, hovedsakelig innen arbeidsmarkedsopplæring.
Fra nesten 1 % av BNP i 1998 falt offentlige investeringer i arbeidsmarkedsopplæring til en minimal andel på 0,06 % av BNP i 2019.
Dermed lå Sverige sammen med Nederland på absolutt siste plass blant jevnaldrende landene når det gjelder opplæring på arbeidsmarkedet.
Velkommen ny virksomhet
Reduksjonen skjedde hovedsakelig under den borgerlige regjeringen, men også under en sosialdemokratisk regjerings tid.
Regjeringens budsjett for 2022 inneholder nå en velkommen ny satsing på arbeidsmarkedsutdanning med løfter om ytterligere utvidelser i 2023 og 2024.
Selv om disse investeringene ikke er nok – vi må presse videre – er den ideologiske forskjellen mellom regjeringens budsjett og linjen til den konservative opposisjonen støttet av SD veldig tydelig her.
Der sosialdemokratene åpner for faglige kurs og opplæring på arbeidsmarkedet, åpner SD og den konservative blokken for fortsatt klasseforakt og lav lønn.
Det er ryggraden i moderatenes og kristendemokratenes politikk som viser seg i den konservative opposisjonens oppfatning av yrkesutdanning. Sverigedemokraterna nøyer seg tilsynelatende med å oppføre seg som gode idioter.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»